Gravide og jobbnærvær: Arbeidsgivere har også en jobb å gjøre
Det å være i arbeidsforhold uten mulighet for tilrettelegging var den sterkeste risikofaktoren for å bli sykemeldt sent i svangerskapet.
Annonse kun for helsepersonell
Det er med stor interesse vi har fulgt debatten som sjefslege i NAV, Marit Hermansen, startet i Aftenposten tidligere i sommer og som lege Pål Steiran fulgte opp med et godt innlegg om jobbnærvær her i DM 10.7. Vi som skriver dette innlegget, er fysioterapeuter med lang erfaring i å følge opp gravide kvinner med muskelskjelettplager. I tillegg jobber vi som forskere (ved Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim) og vi har i flere studier hatt fokus på gravide og funksjonsproblematikk. Vårt inntrykk er at de fleste kvinnene vi har møtt i vår kliniske praksis ønsker å være i jobb fram til permisjon.
Muskelskjelettplager er den ledende årsaken til ikke-dødelige tap av helse i Norge og gravide kvinner har spesielt høy forekomst av korsrygg- og bekkenleddsmerter. Dette medfører funksjonstap, problemer med forflytning og smerter ved vektbærende aktiviteter som det å stå og gå, og er den vanligste årsaken til sykemelding blant gravide.
Vi er enige med Steiran i at et bedre samarbeid mellom helseaktører og bedre tilrettelegging fra arbeidsgivere er fornuftig. Vår erfaring er at det kan bidra til at gravide kvinner unngår sykemelding. Å få mulighet til å begynne litt senere på morgenen, få transport til/fra jobb og/eller hvile underveis i arbeidsdagen er eksempler på tiltak som kan lette situasjonen for mange.
Flere sykemeldte uten tilrettelegging
Annonse kun for helsepersonell
I 2019 publiserte vi, sammen med kolleger, en vitenskapelig artikkel i «Scandinavian Journal of Primary Health Care» [1]. Her reanalyserte vi data fra gravide kvinner som hadde deltatt i en treningsstudie, og undersøkte risikofaktorer for å bli sykemeldt mot slutten av svangerskapet pga korsrygg- og bekkenleddsmerter. Av de 716 som deltok, rapporterte 74 prosent at de hadde smerter i korsrygg- og bekkenområdet i graviditetsuke 32-36 og 28 prosent rapporterte at de var sykemeldte på grunn av dette. Kvinnene som var sykemeldte rapporterte dårligere funksjon enn de som var i arbeid. Vi fant at det å være i arbeidsforhold uten mulighet for tilrettelegging var den sterkeste risikofaktoren for å bli sykemeldt sent i svangerskapet. Det var hele tre ganger så høy sjanse for å bli sykemeldt på arbeidsplasser hvor tilrettelegging «ikke var mulig».
Vår konklusjon fra studien i 2019 synes å være like aktuell nå i 2025. Det å stimulere arbeidsgivere til å tilrettelegge for gravide arbeidstakere vil potensielt medføre at flere gravide unngår sykemelding og klarer å stå lenger i jobb. Tiltakene forutsetter samarbeid og vil på sikt være svært samfunnsnyttig.
1. Stafne SN, Vøllestad NK, Mørkved S, Salvesen KÅ, Robinson HS. Impact of job adjustment, pain location and exercise on sick leave due to lumbopelvic pain in pregnancy: a longitudinal study. Scand J Prim Health Care, 2019. 37(2): p. 218-226.
