Kun én av to fastleger takket ja til tilbakemeldinger

I 2021 gjennomførte Folkehelseinstituttet (FHI) en undersøkelse av pasienters erfaringer med fastleger og fastlegekontorer. Med utgangspunkt i data fra denne undersøkelsen, trakk forskerne et tilfeldig utvalg av 50 fastleger.

Etter at resultatene fra den nasjonale undersøkelsen var publisert, ble 46 fastleger spurt om de ville ha en rapport med tilbakemeldinger fra deres egne pasienter. Bare 21 – rett under halvparten av dem, takket ja.

Andelen som takket ja var imidlertid mye høyere blant legene med spesialisering i allmennmedisin.

Spesialister ønsket tilbakemeldinger

Blant spesialister i allmennmedisin hadde 58,5 prosent takket ja til en tilbakemeldingsrapport, mens det samme var tilfelle for bare 23,5 prosent av dem uten en spesialitet i allmennmedisin.

– Vi har ingen har gode forklaringer. Kanskje har spesialister et bredere perspektiv enn ikke-spesialister og at pasientperspektivet står marginalt sterkere hos spesialistene. Kan hende har de erfart at bedre pasienterfaringer gir bedre compliance og derfor er opptatt av tilbakemelding fra pasientene, sier førsteforfatter Øyvind A. Bjertnes ved FHI i en artikkel på Legeforeningens nettside.

Han påpeker at dette er spekulasjon.

– Høyere enn vi hadde forventet

Selv om under halvparten av fastlegene takket ja, er andelen høyere enn studiens hovedforfatter forventet.

– Det høres lite ut at snaut halvparten ønsket en tilbakemelding, men for oss var denne andelen høyere enn vi hadde forventet, sier Bjertnes.

Han sier man fra tidligere vet at mange leger internasjonalt er skeptiske til denne typen forskning.

– Kvalitativ forskning internasjonalt har vist at mange allmennleger er kritiske til denne typen målinger. Det kan handle om skepsis til at pasientrapporterte indikatorer er for subjektive, spørsmål ved reliabiliteten og validiteten til måleinstrumentene og lav svarprosent, forteller han og utdyper:

– Internasjonale undersøkelser, som The Commonwealth Fund-rapporten fra 2019, viser at bare 4 prosent av fastlegene i Norge rapporterte at de kvartalsvis eller årlig mottar og gjennomgår spørreundersøkelser om pasienterfaringer og pasienttilfredshet. Gitt skepsisen til pasient-feedback i internasjonale studier og at få fastleger i Norge bruker dette, forventet vi ikke så stor interesse.

Uavhengig av skår

Fastlegenes skår fra pasientene hadde ingen sammenheng med legenes ønske om å få tilbakemelding. De legene som ville ha en rapport, hadde i like stor grad fått positive som negative tilbakemeldinger fra pasientene.

– Ett av forskningsspørsmålene var om legene med gode resultater relativt ønsket rapport i større grad enn de med dårlige resultater. Men vi fant ingen slik seleksjonsskjevhet her.

Forskerne har sett på følgende variabler:

• Egenskaper ved fastlegen, som evnen til å lytte, vise pasienten respekt, snakke forståelig og gi tilstrekkelig informasjon.
• Forhold ved selv legepraksisen, som om legekontoret var godt organisert og om annet personale var hjelpsomme og imøtekommende.
• Tilgjengelighet og ventetid, opplevelsen av selve konsultasjonen og om fastlegen hadde god kommunikasjon med andre instanser.
  

Forhold ved selve legepraksisen, var den eneste variabelen som hadde signifikant sammenheng med om legene ønsket å få en rapport med tilbakemeldinger.

Mange henvendelser

Leder i Allmennlegeforeningen Nils Kristian Klev tror det at ikke flere takker ja til rapport for en stor del henger sammen med at fastleger blir kontakten av mange aktører.

– Man får veldig mange henvendelser som fastlege og mange henvendelser om forskning. Så det er ikke alt man rekker å sette seg inn i.

Når det gjelder forskjellen i andel som vil ha tilbakemelding blant leger med og uten spesialisering, sier han følgende:

– Jeg har ikke noen annen kommentar enn at det er små tall.