Hva er hensikten med forskrifter i helsevesenet?
Er det slik å forstå at våre forskrifter først og fremst er å anse som målsettinger?
MED LANG ERFARING fra hele akuttmedisinkjeden i Østfold forundrer det meg stadig at forskrifter ikke overholdes, at «alle» vet at de ikke overholdes, og at «ingen» gjør noe med dette. I min jobbsituasjon er det spesielt «Akuttmedisinforskriften» (Forskrift om krav til organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v.) og «Fastlegeforskriften» (Forskrift om fastlegeordning i kommunen) jeg er opptatt av. Hvilke forskriftsbestemmelser er det så jeg mener brytes? Jeg har dessverre bare mulighet til å peke på noen få eksempler på brudd:
Legevaktene og fastlegekontorene har krav om at 80 prosent av samtalene skal besvares innen 2 minutter. I følge Helsedirektoratet var denne andelen hos legevaktene på 58 prosent i 2022. 37 prosent av landets legevakter oppfylte da kravet.
SVARTID. NRK foretok en liten undersøkelse ved 33 legekontor i 2021 der 41 prosent av anropene ikke ble besvart raskt nok.
AMK-sentralene har krav om at 90 prosent av samtalene skal besvares innen 10 sekunder. Her klarer alle dette bortsett fra AMK-Oslo som stort sett ikke har klart dette siden midten av 2020.
vi må enten må oppfylle forskriftene eller forandre dem
«Legevaktsordningen skal blant annet……yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, blant annet rykke ut umiddelbart når det er nødvendig», heter det i Akuttmedisinforskriften.
UTRYKNING. Her er det store variasjoner i tilbudet. De fleste legevaktene i Østfold har nå legevaktbil, bortsett fra i Halden. Der rykker legevaktslegene svært sjelden ut, selv om den livstruende syke eller skadete pasienten befinner seg i sentrum og nærmeste ambulanse er langt unna (i Østfold-målestokk). Kjernetiden for legevaktbilene er vanligvis ca. kl. 8 til 22 på hverdager og kl. 10 til 23 på helg. Det vil si at det er mye vanskeligere eller umulig å få ut en legevaktbil i halve døgnet. Kan man da si at forskriftskravet er oppfylt?
«Fastlegene skal gi tilbud om hjemmebesøk til egne listeinnbyggere» , står det i Fastlegeforskriften.
FASTLEGENE. Min erfaring fra ambulansetjenesten og AMK tilsier at det er svært vanskelig å få fastleger til å foreta tilsyn i hjemmet. Det rekvireres da heller ambulansetransport til legekontoret. Dette skjer også dersom pasienten bor kort avstand fra fastlegens kontor.
«Listeinnbyggeren skal få tilbud om konsultasjon så snart som mulig, og normalt innen fem virkedager», står det i Fastlegeforskriften §21. Jeg anser det som allment kjent at dette punktet i de fleste tilfeller ikke oppfylles.
Hva skal vi da med disse forskriftsbestemmelsene dersom «alle» vet at de ikke overholdes? På sine nettsider veksler Helsedirektoratet mellom å kalle dette «krav» og «målsettinger». Er det slik å forstå at våre forskrifter først og fremst er å anse som målsettinger? Eller skal man forholde seg til dette som brudd på lovgivningen? Store Norske Leksikon sier at «På samme måte som lover, er forskrifter bindende både for borgere og myndighetene».
Sett i lys av denne definisjonen mener jeg at vi enten må oppfylle forskriftene eller forandre dem. Ellers vi vi ikke kunne opparbeide en respekt for forskriftene, og da er de ikke verdt «papiret de er skrevet på». En helsesjef sa en gang: «Vi kan ikke oppfylle alle forskrifter!». Spørsmålet er om dette er representativt for norske helselederes holdninger til forskriftene.
Morten Meland er for øyeblikket ansatt følgende steder: Sykehuset Østfold, Sarpsborg og Rakkestad Legevakt, Volvat Fredrikstad og Høgskolen i Østfold. Utover dette er det ikke oppgitt noen interessekonflikter.
