Kommunene må ta sitt ansvar for den psykiske helsen
Psykiske helsetjenester har vært nedprioritert over mange år. Det er holdningen som må endres. Hvorfor griper ikke KS sjansen?
Dette innlegget er et svar på kronikken "Er vi i stand til å tilpasse oss en fremtid der vi kanskje må levere dårligere helsetjenester", signert avdelingsdirektør Åse Laila Snåre i KS.
I DAGENS MEDISIN (22.09.23) uttrykker Kommunesektorens organisasjon (KS) at regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse fremstår urealistisk med tanke på rekruttering av helsepersonell i fremtiden. Som belegg for dette henviser de til Helsepersonellkommisjonen og mener at forventningene i opptrappingsplanen er umulige å innfri.
Psykologforeningen representerer åpenbart en av profesjonsinteressene som KS mener har stort gjennomslag. Likevel håper vi at diskusjonen om fremtidens helsetjenester kan føres med befolkningens behov som grunnpremiss, snarere enn avsenders eventuelle egeninteresser.
MANGLER. Riksrevisjonen har påpekt de store manglene som fines i det psykiske helsetilbudet, både i sykehusene og i kommunene. Disse tjenestene har blitt nedprioritert til fordel for somatiske helsetjenester i årevis, og det eksisterer ingen statlig medfinansiering for nødvendig psykisk helsehjelp, slik som det gjør for somatisk eller fysikalsk behandling i kommunen. Samtidig er det, særlig etter pandemien, dokumentert et betydelig udekket behov for psykisk helsehjelp. Presset på de kommunale tilbudene er stort. Det er flere henvisninger og økt ventetid til behandling i sykehusene.
KS kan derfor ikke bruke egen befolkning med behov for psykisk helsehjelp som brekkstang i en diskusjon om oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene eller manglende prioritering av helseressurser. Det er en grunn til at regjeringen kaller sin satsing en opptrappingsplan, for tjenestene i dag har et sårt behov for å trappes opp.
VERDISKAPING. Hvis vi skal kunne møte eldrebølgen som helsepersonellkommisjonen omtaler, må vi satse på psykisk helse. Psykiske lidelser er den fremste årsaken til sykemelding blant kvinner og den raskest stigende årsaken blant menn. Det er den fremste årsaken til uførhet for begge grupper. Antallet unge uføretrygdede stiger, ifølge de nyeste tallene fra NAV. Hovedårsaken er psykiske lidelser, og andelen uføretrygdede på grunn av psykiske lidelser under 30 år er i vekst. De mange med psykiske helsebehov er potensielle fremtidige helsearbeidere og skattebetalere. Å gi tjenester til denne gruppen er dermed ren verdiskapning. Disse unge folkene er «En psykt bra arbeidskraftreserve», som Fontenehuset omtaler dem.
Dessuten ser vi konturene av at dersom de offentlige tjenestene i sykehus og kommuner fortsetter å nedprioritere psykisk helse og har en uttrykt holdning om at de aksepterer å levere dårligere kvalitet, vil befolkningen søke til det private markedet for å få helsebehovene dekket. Det igjen vil bidra til at kompetanse rekrutteres til det private fra det offentlige og ytterligere uthule det offentlige tilbudet. Et todelt helsetilbud til henholdsvis de ressurssterke og ressurssvake kan bli det uønskede resultatet.
RESSURSUTNYTTELSE. Diskusjonen om prioritering og tjenesteutforming i helsesektoren er blant det viktigste Norge gjør framover. Vi er enige med KS i at gode tverrfaglige tilbud og bedre samhandling mellom sykehus og kommuner vil være smart å satse langsiktig på for å dekke befolkningens helsebehov.
Vi hadde håpet at KS ville bidratt til dette ved å løfte frem og understøtte vellykkede eksempler på tjenesteutforming med dette målet for øyet. KOMPIS -prosjektet som har stillinger på tvers av kommuner og sykehus. Barn og unges helsetjeneste som gir god oppgavedeling mellom tjenester i kommuner og sykehus. Tverrfaglige allmennhelseteam som gir helhetlig behandling. Listen er lang.
Psykologforeningen ønsker å bidra til denne utviklingen ved å se på ressursutnyttelse, oppgavedeling og hvordan vi kan rekruttere godt. Men folk som trenger psykisk helsehjelp har blitt avspist med dårlige tjenester i kommunene i årevis. Vi godtar ikke at fortsatt nedprioritering skal være et premiss i diskusjonen om tjenesteutvikling.
Ingen oppgitte interessekonflikter
