SVARER UT: Fagdirektør Runa Heimstad ved St. Olavs hospital (t.v.), fagdirektør Pål Wiik ved Akershus universitetssykehus, fagdirektør Marta Ebbing i Helse Bergen og fagdirektør Eldar Søreide i Helse Stavanger har svart Dagens Medisin om bruken av mini-metodevurderinger i deres sykehus. Foto: St. Olavs hospital/Ahus/FHI/SUS

SVARER UT: Fagdirektør Runa Heimstad ved St. Olavs hospital (t.v.), fagdirektør Pål Wiik ved Akershus universitetssykehus, fagdirektør Marta Ebbing i Helse Bergen og fagdirektør Eldar Søreide i Helse Stavanger har svart Dagens Medisin om bruken av mini-metodevurderinger i deres sykehus.

Foto: St. Olavs hospital/Ahus/FHI/SUS

Vurderer økt bruk av mini-metodevurdering

Fagdirektører ved universitetssykehusene sier at de forventer økt bruk eller skal se på om mini-metodevurdering skal benyttes mer. Men flere peker samtidig på behovet for nasjonale avklaringer.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Siden beslutningsstøtteverktøyet mini-metodevurderinger ble tatt i bruk i 2013, har Oslo universitetssykehus stått for to av tre vurderinger.

Det gjør at fagdirektør Hilde Myhren og kolleger nå oppfordrer andre sykehus til å også ta i bruk metoden når de skal vurdere bruk av nye metoder. Metoden kan for eksempel benyttes til å vurdere diagnostiske tester, kirurgiske prosedyrer eller medisinsk utstyr. 

Der OUS har produsert 65 mini-metodevurderinger siden 2013, har de resterende sykehusene stått for totalt 24 vurderinger de siste drøye ni årene.

Alle fagdirektørene ved universitetssykehus som Dagens Medisin har kontaktet vurderer mer bruk av metoden, eller tror at tiltak som er satt inn vil føre til at det gjennomføres flere vurderinger på sikt.

Helse Bergen, med Haukeland universitetssjukehus, tar andreplassen på listen med ti mini-metodevurderinger. Fagdirektør Marta Ebbing sier til Dagens Medisin at helseforetaket har jobbet med rutiner for tidlig beslutningsstøtte for nye metoder ett års tid og at systemet er klart til utprøving til våren.

– Systemet innebærer at fagfolk og ledere får hjelp til å vurdere alle sider ved å innføre en ny metode, sier fagdirektøren, som tror at den nye løsningen vil føre til mer bruk av mini-metodevurderinger.

Nytt system på vei
– Her inngår spørsmål om nytte versus risiko for komplikasjoner, kostnader, etikk og prioritering, samt av organisering og dokumentasjon. Når systemet benyttes, skal det bidra til at beslutningene har god forankring i fagmiljø og ledelse, og at grunnlaget for beslutningene blir transparente og dokumenterte.

Samtidig vektlegger Ebbing at systemet skal «understøtte en god balanse mellom hva som bør gå som lokale versus nasjonale metodevurderinger.»

– For eksempel mener vi at dersom det er lokal uenighet eller usikkerhet, eller at det er snakk om et veldig kostbart system, bør metoden løftes opp til det nasjonale nivået.

På spørsmål om hva hun synes om Helse Bergens rangering på listen over gjennomførte vurderinger sier Ebbing:

– Jeg er verken veldig fornøyd eller veldig misfornøyd. Jeg tror de fleste metodevurderingene egentlig bør foregå på nasjonalt nivå.

– Bør brukes mer
Helse Stavanger, som dekker Stavanger universitetssykehus (SUS), har kun gjennomført én minimetodevurdering. Fagdirektør Eldar Søreide sier at han mener systemet bør benyttes i større grad.

– Generell mangel på kunnskap om systemet og bruken er nok hovedårsaken til manglende bruk, sier fagdirektøren, som også trekker frem at det er én pågående vurdering ved sykehuset.

Søreide mener at en oppfordring om å ta større ansvar for mini-metodevurderinger i hovedsak treffer de fire regionssykehusene som har ansvar for de regionale kompetansesentrene for minimetodevurderinger.

– Det må jobbes pro-aktivt derfra, skal man øke bruken av mini-metodevurderinger ute i alle helseforetakene, sier direktøren som at sentrene gir god støtte til dem som melder inn saker, men at «det er en stor ulempe at mesteparten av jobben gjøres av innsender selv og at det brukes lite ressurser på fagfellevurderingene.»

– Det kan bety relativt tilfeldige konklusjoner.

Han vektlegger også at vurderingene kun er rådgivende for det enkelte sykehus.

– Jeg tror også det er en mangel på kunnskap om at Systemet for nye metoder også kan vurdere ikke-medikamentell ny diagnostikk og behandling. På den måten kan man sikre bruk av nye metoder nasjonalt på et trygt grunnlag.

Følger OUS
Fagdirektør Pål Wiik ved Akershus universitetssykehus (Ahus) sier at han mener mini-metodevurderinger er nyttige, men viser til OUS sin rolle som en årsak til at Ahus selv kun har gjennomført tre minimetodevurderinger.

– OUS har en sentral rolle ved at de vurderer innføring av nye metoder nasjonalt og regionalt, som deretter vurderes innført i andre helseforetak. Erfaringsmessig vil Ahus i liten grad ta i bruk nye metoder som ikke allerede er innført i OUS. Det er derfor naturlig at OUS gjør fleste slike vurderinger, sier Wiik.

– Ahus har imidlertid kunnskap om – og erfaring – med metoden, og vil benytte den der det er naturlig, og vil vurdere om vi bør benytte minimetodevurderinger i større grad. Vi deltar også i samarbeidet om dette innen Helse Sør-Øst for å følge opp dette.

– Innser at vi kan øke kunnskapen
St. Olavs hospital har så langt forfattet fire minimetodevurderinger.

– Vi vurderer kontinuerlig om mini-metodevurdering er et hensiktsmessig verktøy. Vi innser samtidig at vi kan øke oppmerksomheten og kjennskapen til metoden, uttaler fagdirektør Runa Heimstad ved St. Olavs hospital.

Dagens Medisin har også vært i kontakt med Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) – som har gjennomført seks mini-metodevurderinger – men sykehuset hadde ikke anledning til å besvare henvendelsen.

Powered by Labrador CMS