Vedum lover mer penger – men helseforetakene planlegger fortsatt for stramme budsjetter
VG har kontaktet flere regionale helseforetak og sykehus etter at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) før helgen lovet å prisjustere statsbudsjettet.
Alle foretakene VG har snakket med sier at de enten avventer de faktiske justeringene, eller planlegger for reduserte inntekter uavhengig av hvor mye ekstra som kommer inn i det justerte statsbudsjettet.
– Det er positivt at finansministeren sender signal om at tilpasningene i sykehusenes budsjetter kunne ha blitt vel så store uten en sånn justering, sier Eivind Hansen, direktør for Helse Bergen og Haukeland universitetssykehus til VG.
Økonomidirektør Nida Strøm Swensson i Sykehuset Innlandet sier til VG at de ikke har en bærekraftig økonomi, og uansett må jobbe videre med å normalisere driften etter pandemien. Derfor må planlagte tiltak for 2023 fortsatt videreføres.
Varsler endringer i revidert
Det var rett før helgen at finansministeren varslet at regjeringen jobber med en pris- og lønnsjustering av statsbudsjettet for 2023. Den vil komme i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai i år.
– Vi varsler dette tidlig slik at offentlige virksomheter og andre som mottar penger over statsbudsjettet kan planlegge året på en god måte. Det vil fortsatt være et stramt budsjett, men vi må unngå at virksomhetene må kutte som en følge av de endrede forutsetningene, sier Vedum ifølge pressemeldingen fra regjeringen.
Bakgrunnen er at oppdaterte anslag for lønns- og prisvekst i år er høyere enn det som ble lagt til grunn da statsbudsjettet ble vedtatt i oktober i fjor. I pressemeldingen står det at formålet med justeringene er at utviklingen i det offentlige tjenestetilbudet blir om lag som forutsatt i budsjettet da Stortinget vedtok det.
Helseforetakene avventer
Til VG sier de spurte helseforetakene dette om de varslede justeringene i revidert nasjonalbudsjett:
- Helse Bergen utsetter investeringer i både medisinsk utstyr og bygg, men håper regjeringens tiltak kan føre til noen av investeringene.
- Helse Nord må gjennom omstilling på grunn av befolkningsutviklingen og mangel på fagfolk, uavhengig dekning av økte pris- og lønnskostnader
- Helse Vest planlegger for reduserte inntekter, men gleder seg over eventuelle ekstra bevilgninger.
- Stavanger universitetssjukehus har økonomiske utfordringer på grunn av stramt budsjett og prisvekst, samt byggeprosjekt på gang.
- St. Olavs hospital i Trondheim håper regjeringens tiltak hjelper gjennom et krevende år, men fastslår at de må tilpasse seg en strammere økonomi og knapphet på personell.
- Akershus universitetssykehus, Helse Førde, Vestre Viken, Helgeland og Møre og Romsdal avventer økte midler fra regjeringen før de gjør om på budsjettplanene.
Ga 2,5 milliarder ekstra
På tampen av fjoråret ga regjeringen en ekstra pott på 2,5 milliarder kroner til sykehusene.
– Dette vil bedre det økonomiske resultatet for helseforetakene i år, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) i slutten av november.
Helseforetakene har hatt en negativ økonomisk utvikling og et betydelig svakere resultat enn ventet på grunn av den uventet store prisøkningen den siste tiden.
Over halvparten av potten gikk til Helse Sør-Øst, som får nærmere 1,35 milliarder kroner.
Helse Vest fikk drøyt 477 millioner kroner, Helse Midt-Norge nesten 358 millioner og Helse nord 317 millioner kroner.
Samtidig advarte Kjerkol den gang om at helseforetakene må belage seg på kutt i 2023:
– Den økte prisøkningen er ikke kompensert for i 2023-budsjettet og vil påvirke sykehusøkonomien til neste år, sto det i pressemeldingen fra regjeringen.
Det ser det imidlertid altså ut som regjeringen nå vil gjøre noe med i revidert nasjonalbudsjett for 2023.
