Vitner om en elitistisk holdning til utdanning

Erik Pomp med flere diskuterer i tidligere innlegg kvalitet i farmasiutdanningene, og 3+2 i særdeleshet. Som ledere for utdanninger med 3+2-løp i farmasi i Norge undrer vi oss over denne debatten, og om debattantene er kjent med alle føringer som farmasiutdanningene må forholde seg til i 2024. Debattantene stiller spørsmål til endringsprosesser som ligger mer enn ti år tilbake i tid, da farmasiutdanningene jobbet for samkjøring og 3+2-modell.

Siden da har det vært omfattende prosesser for å sikre høy kvalitet i utdanningene, med RETHOS-prosessen som den siste (Nasjonale Retningslinjer for helse og sosialfagutdanningene). Målet var å definere sluttkompetansen for hver utdanning gjennom forskriftsfestede retningslinjer. I gruppen som jobbet frem retningslinjen har det sittet representanter både fra bachelor-, og masterprogrammene, tjenestene og studentene. Retningslinjen gir føringer for at en 3-årig bachelorgrad sammen med et 2-årig masterprogram gir samme sluttkompetanse som etter et 5-årig integrert masterløp. Gjennom omfattende læringsutbytter beskrives her hva en farmasøyt skal ha av kompetanse etter endt utdanning på de ulike nivåene.

Samme krav til utdanningene

RETHOS er per i dag innført ved samtlige farmasiutdanninger i Norge. Utdanningene har også et utstrakt samarbeid på flere områder, spesielt knyttet til praksis og avsluttende praktisk eksamen. Fra våren 2024 gjennomføres felles nasjonal praksiseksamen for samtlige farmasiutdanninger.

Pomp m. fl. hevder at kvaliteten på utdanningen senkes ved å gi desentralisert utdanning eller deltidsutdanning. Disse utdanningene vil være underlagt de samme kravene som heltids campusbaserte utdanninger. Ingen, heller ikke apotekteknikere, skal diskvalifiseres fra mulighet til videre utdanning, så lenge opptakskravene er oppfylt. Slike utsagn vitner om en elitistisk holdning til utdanning. I fremtiden forventes det at institusjonene tilbyr større fleksibilitet i utdanningene, for å møte kompetansebehovet i samfunnet.

Mer enn opptakskrav som avgjør

Videre uttrykkes bekymring for lavere opptakskrav ved bachelorprogrammene enn ved de integrerte løpene (UiO og UiB). Vi deler ikke denne bekymringen, og det er heller ingen debatt rundt hvorvidt opptakskravene skal endres. Viktigheten av en god realfaglig ballast gjenspeiles i begge opptakskrav, MEROD til det integrerte løpet og REALKJ som bachelorene har. Vi som jobber ved utdanningene, vet at det er mye mer enn opptakskrav og inntakskvalitet som avgjør om studenten lykkes gjennom studiet. Faglig og pedagogisk kvalitet gjennom studieforløpet er faktorer som spiller inn i tillegg til studentens faglige interesse, engasjement og deltakelse.

Universitetene og vi som jobber med utdanning er stolte av de kandidatene som utdannes. Like fullt trengs det gode rollemodeller i praksis, der apotek er den største aktøren. Vi jobber mot samme mål, som er å sikre farmasøytisk kompetanse av høy kvalitet.

Innleggsforfatterne er alle tilknyttet ulike farmasiutdanninger. Det er ikke oppgitt noen interessekonflikter.