La farmasiutdanningen ha kvalitet i fokus
Lavere krav til utdanningen er beleilig for en ekspanderende apoteksektor og for utdanningsinstitusjoner opptatt av søkertall.
Vårt innlegg med tittelen Lavere krav til utdanningen løser ikke problemet med rekruttering av farmasøyter hadde til hensikt å sette søkelys på fremtidig kvalitet i profesjonsutdanningen (1). Det har kommet to innlegg som går imot vårt streben etter høyere kvalitet i profesjonsutdanningen. Det første innlegget kommer fra bransjeforeningen (2) som først og fremst ivaretar eierinteresser i apoteksektoren, og det siste kommer noe uventet fra utenfor selve profesjonen (3).
Begge bruker karakteristikken nedlatende, mens vi selv mener bare å ha presentert fakta. Vi kan innrømme at bruk av ordet brevkurs var spissformulert med hensikt.
Befester kravsenking
Apotekforeningen nevner at de ikke tar til ordet for å senke kravene til utdanningen og det stemmer. Det nye forslaget om å rekruttere apotekteknikere til farmasistudier rokker ikke ved nåværende krav, men befester likefullt kravsenkingen som UiT ensidig innførte for om lag ti år siden og som var, og fortsatt er, beleilig for en ekspanderende apoteksektor og for utdanningsinstitusjoner opptatt av søkertall.
Både daværende leder i Norges farmaceutiske forening og daværende fagdirektør i Apotekforeningen tok til ordet for at kravene til opptak ikke måtte senkes (4) ved 3+2-prosessen. Farmasøytisk institutt ved UiO anså senkede krav som uakseptabelt og fikk støtte fra rektor ved UiO (5,6). Men de ulike institusjonene er autonome i deres valg av opptakskrav og de som krevde kvalitet fikk ikke gehør. En kunne etter dette studere farmasi uten MEROD-krav (7) og slippe fysikk og kjemi 2 for å komme inn. UiB og UiO opprettholder MEROD-krav.
Kvantitet vs. kvalitet
Debatten vi ønsker å fremme er om man skal videreføre denne ulikheten i opptakskrav i en videre satsing på kvantitet (innføring av helt nye deltidsstudier med samme lave opptakskrav) eller om man heller skulle satset på økning av kvalitet nå. Vi setter spørsmålstegn ved det totale kvantitative behovet for farmasøyter og i tillegg ved det distriktspolitiske argumentet, men det er en annen debatt.
Den siste debattanten mener å ha belegg for at utdanningen i Namsos holder minst like høy kvalitet som de andre utdanningene i landet. Vi har ikke uttalt oss om kvaliteten til farmasiutdanning ved Nord universitet. Det overlater vi til instansene som skal passe på det. Universitetet selv har imidlertid påpekt at den har landets svakeste opptakskvalitet (8). Når vi nå ser på siste statistikk viser den ingen reell poenggrense for førstegangsvitnemål, alle kommer inn. Slike tall kan forklare hvorfor man må sikre rekrutteringen via nettstudier.
Alle kommer inn
Viktigere enn det er, at Nord universitets farmasiutdanning av eget valg har lavere opptakskrav enn MEROD, og vi kjenner ikke til planer om å endre på dette, dette i likhet med de andre bachelorutdanningene. Ingen tvinger dem å heve opptakskrav, og det er gjerne et pragmatisk valg for å klare å fylle opp studieplasser slik at institusjonene er liv laga.
Kanskje det kan være oppklarende for den siste debattanten å se for seg følgende scenariet. Det er mangel på leger rundt om i landet. Som en del av løsningen deler vi først opp profesjonsstudiet i medisin i to avdelinger mens opptakskrav senkes. For så ytterligere kunne styrke legedekningen i distriktene legges til rette for at legesekretærer kan utdannes til lege via deltidsstudier.
Apotekforeningen bidrar mye positivt til apotekfaglig utvikling. Det er usikkert om forslaget om å tilrettelegge for apotekteknikere med nye deltidsstudier i farmasi bidrar til dette på sikt.
Ingen oppgitte interessekonflikter
