Vedvarende stressaktivering kan gjøre pasientene syke - Hvordan hjelper vi dem?

Fastlege og PhD kandidat Cathrine Abrahamsen, avdeling for allmennmedisin, universitetet i Oslo

Professor i psykologi Silje Endresen Reme, psykologisk insAtuB, universitetet i Oslo

Førsteamanuensis Knut Reidar Wangen, Institutt for helse og samfunn, universitetet i Oslo

Professor i allmennmedisin Morten Lindbæk, avdeling for allmennmedisin, universitetet i Oslo

Professor i allmennmedisin Erik L. Werner, avdeling for allmennmedisin, universitetet i Oslo

ARNE SATT I STOLEN foran meg på fastlegekontoret. «Jeg har forsøkt alt, jeg kan ikke ha det slik lenger». Ingen av undersøkelsene hadde gitt Arne svar på plagene. Nå var han desperat. Han hadde solgt båten han hadde arvet av sin far for å ha penger til utredning på privatklinikk. Som Arne sin fastlege kjente også jeg på fortvilelse. Arne plagdes av muskelsmerter og spenningshodepine. Utmattelse og tretthet. Han maktet ikke lenger å delta som aktiv omsorgsperson i barnas liv. Det var også vondt.

En betydelig andel pasienter som oppsøker fastlegen har symptomer som vi ofte kaller «medisinsk uforklarte». De er også hyppig i spesialisthelsetjenesten. De vanligste plagene er muskelsmerter, svimmelhet, irritabel tarm, utmattelse, tinnitus, spenningshodepine, hjernetåke og liknende. Per i dag er det ingen som kan måle disse plagene, for de synes ikke på blodprøver eller røntgen.

Pasienten lider, og de trekker seg ofte tilbake sosialt, mens de sørger over alt de ikke lenger kan gjøre. Forskning viser at de føler seg lite forstått, i ytterste konsekvens også stigmatisert, og de er misfornøyde med behandlingen i helsevesenet. I tillegg koster det samfunnet stort i form av sykefravær, uføretrygd og overforbruk av helsetjenester.

UTILSTREKKELIG. Fastlegene føler seg også ofte utilstrekkelige, og jeg, Cathrine Abrahamsen, var en av dem. Jeg savnet en konkret metode for å hjelpe disse pasientene. Derfor utviklet jeg et konkret samtaleverktøy for fastleger, kalt ICIT- «Individual Challenge Inventory Tool». ICIT er skreddersydd for denne pasientgruppen og fastlegene. I mitt doktorgradsarbeide har vi vist at fastlegene opplever samtaleverktøyet som nyttig og de opplever at det får frem nye og positive sider ved pasientene.

Hvordan var effekten på pasientene? Vi gjennomførte derfor en stor randomisert kontrollert studie med flere enn hundre fastleger og femhundre pasienter. Vi sammenliknet fastlegers bruk av samtaleverktøyet ICIT med vanlig behandling, og fant at 78 prosent av de som fikk behandling ved hjelp av ICIT opplevde mindre symptomer, bedre funksjon, økt livskvalitet, sammenliknet med 38 prosent av dem som fikk vanlig behandling. I tillegg var det en reduksjon i sykmeldinger på 27 prosent sammenliknet med 4 prosent hos pasienter som fikk vanlig behandling.

VERKTØY. Tilbake til Arne. Selv om jeg ikke kunne gi en konkret diagnose, kjenner vi til flere forklaringsmodeller om hva som gir kroppslige symptomer. Samtaleverktøyet ICIT innebærer en strukturert plan for behandlingen, hvor første steg er å gå gjennom alle tester og prøver slik at vi kan utelukke eventuelle uoppdagede sykdommer. Arne var nå også blitt trygg på at det ikke feilte ham noe alvorlig. Deretter kunne jeg gi Arne en forklaring på hvordan de fysiske plagene kan oppstå ved hjelp av en konkret figur som forklaringsmodell og som har støtte i forskning. Vedvarende stressaktivering kan foregå utenfor vår bevissthet og vi trenger ikke å føle oss redde for at dette kan pågå. Hjernen lærer fort og effektivt når den opplever en trussel, og slik kan symptomer trigges og aktiveres helt automatisk og utenfor vår bevissthet og kontroll. Siden dette skjer automatisk, er det selvsagt ikke pasienten sin skyld. Likevel kan pasienten selv lære ulike måter for å påvirke hjernen slik at det blir bedre, uten at det betyr at det handler om å «ta seg sammen» og «tenke positivt».

Dette gav mening for Arne. Nå hadde vi en felles forståelse av symptomene. Neste steg var å gi han en konkret hjemmeoppgave: Hva kan han gjøre til tross for plagene, enten på jobb eller i livet ellers? Målet var en konkret og realistisk plan som han fikk med hjem på et ark. For Arne så hjemmeleksen slik ut: 

• Lage smoothie til barna kl 0715 to dager
• Gå en tur to dager kl 1830-1850
• Hvile 20 minutter i bilen før du kjører hjem fra jobb

KONKRET. For Arne gav det en god pappafølelse å servere barna hjemmelaget smoothie før skolen. Han hadde ikke overskudd til trening, men aksepterte at 20 minutters tur var en god start. For å ha overskudd til å delta i lekser og bli med på fotballkamp trengte han å hvile FØR ettermiddagskaoset startet. Derfor ble strukturert hvile med på planen. Arne fikk ny time 2 uker senere. Da jeg hentet ham fra venterommet, så jeg med en gang at han hadde det bedre. Han hadde fulgt planen slik vi hadde avtalt. På spørsmålet om hva det var som hjalp sa han: «Planen var så konkret, og gjennomførbar. Når jeg vet et er satt av tid til hvile før kaoset på ettermiddagen starter, så er det nok til at jeg kan følge minsten på fotball. Kona er med på planen, det er jo tross alt «doctor's orders».

Målet med samtaleverktøyet ICIT jeg har laget er å bidra til både legens og pasientens mestring. Det har vist seg å virke. 500 fastleger har allerede lært seg samtaleverktøyet ICIT. Hvis hver fastlege hjelper 10 pasienter, kan 5000 pasienter få hjelp til å øke sitt funksjonsnivå, livskvalitet og holde seg i arbeid når det er mulig. For pasientene kan det føre til at de kan delta aktivt i barnas liv, lage middag, være med venner, og for mange også fortsette å jobbe. For samfunnet kan det føre til store besparelser i utgifter til helsehjelp, utredninger, sykepenger og uføretrygd.

Økt livskvalitet for den enkelte og lønnsomt for samfunnsregnskapet; fra mystikk til mestring. 

Cathrine Abrahamsen har utviklet ICIT-verktøyet, og får ordinære kurslederhonorarer når hun holder kurs i regi av legeforeningen. Utover dette har hun ingen økonomiske interesser i verktøyet. Det er ikke oppgitt andre interessekonflikter.