JUBILEUM: Legeutdanningen ved UiT fyller 50 år i år. Det har vært avgjørende for å rekruttere og beholde leger i landsdelen, skriver instituttleder Maja-Lisa Løchen. Illustrasjonsfoto: NTB.

Legeutdanningen ved UiT fyller 50 år: Har vært avgjørende for et fullverdig regionsykehus

Det blir både rock og prostata-prat på jubileumsfesten. 

Publisert
Instituttleder Maja-Lisa Løchen ved legeutdanningen på UiT gleder seg til jubileum.

FREDAG 6. OKTOBER feirer legeutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet 50-år! Vi feirer med et seminar om utdanningens historie, innhold og fremtid, og fest på Kulturhuset i Tromsø. Husbandene Søster Joakims apostler og Brain Bangers ved universitetsklinikken er headliners, og vi får høydepunkter fra blant annet Pingvinrevyen og studentfilmene.

Det var ingen selvfølge at Nord-Norge skulle få landets tredje legeutdanning i 1973. Fagmiljøene i Oslo og Bergen var imot, og ville heller øke egen kapasitet. Men tallenes tale var klar: Legedekningen i Nord-Norge var mye dårligere enn i resten av landet, og nordlendingene utgjorde en mindre andel av pasientene ved Rikshospitalet enn befolkningsstørrelsen skulle tilsi. Noe måtte gjøres for å bygge et mer rettferdig helsevesen.

INNFØDTE LEGER. Det ble Harstad-væringen Torstein Bertelsen som leverte de avgjørende argumentene. Han undersøkte hvor legene i Norge var født, utdannet og bosatt, og publiserte artikkelen «Hvor kommer lægene fra og hvor blir de av» i Tidsskrift for Den norske legeforening. Bertelsen viste at 63 % av legene på Østlandet, men bare 31 % av de få i Nord-Norge var innfødte (det het så den gangen). Bertelsen beskrev det som senere er blitt kalt «lakseeffekten», nemlig at det er større sjanse for at leger (og andre) bosetter seg og arbeider i Nord-Norge hvis de også er født og utdannet her. Teorien er senere bekreftet i undersøkelser av leger utdannet i Tromsø, og nylig også for leger som har tatt de to siste studieårene i Bodø. I jubileumsseminaret blir historien og studiene presentert av professor emeritus Knut Rasmussen og professor Birgit Abelsen.

Men alle som kjenner nordnorsk helsevesen vet at bemanningen fortsatt ikke er god nok. Utdanningen ved UiT har i stor grad lyktes med å utdanne leger til Tromsø og Bodø, men lokalsykehusene og distriktskommunene har rekrutteringsproblemer. Professor Olav Helge Førde kommer til å drøfte Helsepersonellkommisjonens utredning, og Ingrid Petrikke Olsen, Ingunn Heggheim og Knut Tore Lappegård fra de desentraliserte utdanningene i Hammerfest og Bodø presenterer erfaringene så langt. Et av spørsmålene som UiT må ta stilling til etter at antall legestudenter nylig ble økt til 181 per år, er om 5. og 6. studieår skal desentraliseres også til Narvik/Harstad og Helgeland? Noen har også reist spørsmålet om hvorvidt desentraliseringen skal starte tidligere i studieløpet. Disse spørsmålene blir nå utredet i Prosjekt 181 i nord ved UiT.

DESENTRALISERT STRUKTUR. Hvis ytterligere desentralisering av legeutdanningen blir gjennomført, kommer UiT til å utdanne flere leger per innbygger i en mer desentralisert struktur enn noe annet sted i verden. Professor i statsvitenskap, Kjell Arne Røvik, analyserer hvilken betydning legeutdanningen har hatt og kommer til å få for Nord-Norge.

Legeutdanningen ved UiT har vært en forutsetning for utviklingen av UNN til region- og universitetssykehus likeverdig med St. Olavs hospital i Trondheim og Haukeland universitetssykehus i Bergen. Forskning og forskningsbasert pasientbehandling er et sentralt premiss, og en forutsetning for at nordnorske pasienter skal få like avansert behandling som i resten av landet, for eksempel ved alvorlig kreftsykdom. UNN og UiT har i samarbeid nylig etablert nye og avanserte funksjoner som PET-senteret, som er sentralt i moderne kreftdiagnostikk og -behandling. Vil vi klare å henge med i denne utviklingen også i fremtiden? På jubileumsseminaret får vi presentert eksempler på UiT/UNN-basert forskning i verdensklassen, og det blir diskusjon om fremtidsutsiktene.

KULTURELLE INNSLAG. Kultur har vært sentralt i utviklingen av universitetsklinikken. Rockebandene Søster Joakims apostler og Brain Bangers utgår fra de kirurgiske fagmiljøene ved Det helsevitenskapelige fakultet og UNN, og har i mange år vært trekkplastre når ansatte samles. Begge gjør etterlengtet comeback på jubileumsfesten! Pingvinrevyen har i januar hvert år fylt UNN-kantina eller festsalen på Åsgård sykehus med latter, og filmene til avgangskullene på medisinstudiet har vært uslåelige YouTube-hits. Disse høydepunktene blir en naturlig del av jubileumsfesten, sammen med studentkorene, og tidligere overlege Jan Due holder foredrag der han beviser at kastrasjon som behandling av prostatakreft egentlig er en Tromsø-oppfinnelse.

Legeutdanningen står overfor store utfordringer også i årene som kommer, og det er viktig for oss å være i dialog med samfunnet rundt oss. Vi inviterer derfor ikke bare tidligere studenter og ansatte, men alle som er interessert i eller har tilknytning til helsevesenet og legeutdanningen i Nord-Norge til feiringen fredag 6. oktober!

Powered by Labrador CMS