Tvinges til feil behandling?
Staten vil at alle pasienter som diagnostiseres med hypertensjon, primært skal behandles med tiazider, det billigste preparatet. Ledende eksperter på blodtrykk er sjokkert over utspillet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Et resultat av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringen er at det skal dekkes inn om lag 70 millioner kroner under kapittel 2751, post 70 i statsbudsjettet. På spørsmål fra Senterpartiets fraksjon i finanskomiteen har Finansdepartementet redegjort for innsparingen.
I redegjørelsen heter det blant annet: «ALLHAT-studien har vist at bruken av blodtrykkssenkende medikamenter ikke er optimal. Dyre legemidler brukes i for stor grad fremfor billige tiazider og tiazidlignende diuretika. For de fleste pasienter vil tiazider være et klart førstevalg. Det vil bli stilt krav til at tiazider skal benyttes som førstevalg. Andre legemidler skal kun forskrives på blå resept dersom tiazider av medisinske årsaker ikke kan benyttes. For nye pasienter vil det bli stilt krav til at legen skal begrunne i pasientjournalen hvorfor tiazider eventuelt ikke velges. Mangel på slik begrunnelse vil være å anse som brudd på refusjonsvilkårene
».
Meningsløst
- Dette vil sette blodtrykksbehandling 20 år tilbake i tid. Vi vil få en økning i antall hjertesyke og antall hjerneslag, sier en oppgitt professor Sverre Kjeldsen ved Ullevål universitetssykehus. Kjeldsen har tidligere, blant annet i Dagens Medisin, kritisert ALLHAT-studien. Han synes det er håpløst at studien nå brukes som grunnlag for innsparinger. - Denne studien er plukket fra hverandre, og det er konsensus i hele Europa om at funnene i studien ikke holder mål. Forslaget om å bruke tiazider som monoterapi, strider også mot de europeiske retningslinjene for hypertensjonsbehandling, fastslår Kjeldsen. Professoren mener problemet er at svært få vil oppnå de definerte målene for behandling med tiazider alene. - For å senke blodtrykket tilstrekkelig, må man ha høye doser tiazider. Bivirkningene blir fremtredende, og svært mange vil slutte med medisinene. Resultatet blir at flere vil gå rundt med for dårlig behandlet blodtrykk, mener Kjeldsen. Håpløs detaljstyring
Professor Per Omvik ved hjerteavdelingen på Haukeland universitetssykehus er om mulig enda mer oppgitt over forslaget. - Dette går på tvers av all moderne blodtrykksbehandling, sier han. Omvik gir Kjeldsen udelt støtte i omtalen av ALLHAT-studien: - Utspillet i forbindelse med budsjettet vitner om at det utelukkende skal være økonomiske vurderinger som skal styre blodtrykksbehandlingen. Ikke bare er Omvik oppgitt over den medisinske vurderingen. Han er også oppgitt over at medisinsk behandling skal detaljstyres over statsbudsjettet. - Det er uklokt å lage regler som bare vil bli ord. Det er jo ikke noe problem å starte blodtrykksbehandling med en liten dose tiazider, for så og planlegge opptrapping med et annet medikament etter noen uker. På den måten gjør man jo ikke noe galt i forhold til de føringene som legges i dette forslaget. Men en erkjennelse av at de aller fleste blodtrykkspasienter trenger mer enn ett medikament, gjør at dette bare blir en unødvendig byråkratisk hinderløype, mener han. Begge professorene er enig i at det faglige grunnlaget for forslaget ikke holder mål. De stiller seg spørrende til hvordan et slikt forslag kan komme ettersom det ikke har rot i hypertensjonsmiljøet.
- Et resultat av uorden - Jeg tror verken på pisk, detaljkontroll eller reseptpoliti for å fremme kvalitet, sier Jørund Straand ved Universitetet i Oslo. Jørund Straand, professor ved seksjonen for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo, er ikke enig i at detaljkontroll av legene er veien å gå for å saldere statsbudsjettet. - Får vi en situasjon mellom myndigheter og leger preget av mistenksomhet og kontroll, vil det bare skape skarpe fronter og være uproduktivt i det lange løp, sier Straand. - Desperat innsparingsforslag
Han mener imidlertid at noe av årsaken til det han kaller et desperat innsparingsforslag, er at legene ikke har beskikket sitt faglige hus godt nok på dette området. - For eksempel ved å unnlate og bruke tiazider og betablokkere som førstevalgsmedikament ved hypertensjon, noe som er i strid med faglige retningslinjer og vitenskapelig dokumentasjon. Markedsføringen fra legemiddelindustrien bidrar i alt for stor grad til en utbredt overtro på at det nyeste, patenterte medisinene alltid er best. Det er heller ikke heldig at så mange toneangivende leger på dette området har så sterke forbindelser med legemiddelindustrien. Jørund Straand ønsker ikke å gå inn i en detaljert debatt om ALLHAT-studien som ligger til grunn for inndekningsforslaget, men føyer til at dette er bare en av mange studier som har dokumentert at tiazider er noe av det beste vi kan gi blodtrykkspasienter for å forebygge hjerneslag og forhindre tidlig død. Økonomivurdering
Jørund Straand finner det også betimelig å minne om legenes plikt til å tenke økonomi. - Det er en paragraf i legeloven som sier at ved flere likeverdige behandlinger skal man ta hensyn til samfunnets ressursbruk. Når vi på den ene siden står i fare for å legge ned sykehus eller sykehusavdelinger på grunn av manglende ressurser, er det ikke særlig logisk at det nærmest er blitt tabu å nevne ordet økonomi i forbindelse med legemidler. Siden tiazidene også virker gunstig ved benskjørhet, vil blodtrykkspasienter med fare for osteoporose være en pasientgruppe hvor det er særlig store økonomiske gevinster å hente. Det finnes ingen akseptable faglige grunner for at tiazidene har så liten plass i blodtrykksbehandlingen som i dag er tilfellet. Vanskelig
Det er primært allmennlegene som starter blodtrykksbehandling. - Det er klart at den faglige uenigheten som råder, kan gjøre det vanskelig for allmennlegene å vite hva slags anbefalinger de skal følge, sier han. - Nettopp derfor er det viktig å styrke den uavhengige etterutdanningen av leger om legemiddler. I dag er slik informasjon nesten utelukkende ivaretatt av industrien, sier Jørund Straand. Faglig støtte
Politisk rådgiver Pål Christian Roland i Helsedepartementet sier at begrunnelsen støtter seg på flere legemiddelstudier som viser at tiazider er et fullverdig medikament ved ukomplisert hypertensjon. - Vi støtter oss på flere faginstanser når vi lager slike utredninger, sier Roland. Han presiserer også at han har fått flere positive reaksjoner på forslaget. - En ledende farmasøyt sier i en epost til meg at dette både er spennende, modig og et skritt i riktig retning, forteller Roland. Han sier han ser poenget når noen kritiserer detaljnivået i hva Stortinget skal bestemme. - Derfor er vi også i gang med en helhetlig gjennomgang av legemiddelpolitikken, sier Roland.
- Har dyre vaner - Norske allmennleger har nok hatt for vane å velge nye og dyre medisiner, sier spesialist i allmennmedisin, Jørgen Skavlan. Dette er en trend som er i ferd med å snu. - De siste to årene har vi systematisk valgt billige tiazider ved ukomplisert hypertensjon. Dette er billig, og gir god effekt, sier Skavlan. Årsaken til det høye forbruket av dyre medikamenter skyldes ikke allmennlegene alene. - Vi skuler til hva spesialistene på sykehus gjør og sier, og de har også en tendens til å velge de nye, dyre medikamentene, sier han. Jørgen Skavlan tror frykten for plagsomme bivirkninger i form av økt vannlatingstrang er overdrevet. - Hvis det blir et langvarig problem, må man bytte medikament. Vanligvis gir bivirkningene seg etter et par dager. Vi skal ikke glemme at de nye medikamentene også har bivirkninger som kan være langt mer plagsomme enn bivirkninger av tiazider, sier han. Opphav:
- Dette vil sette blodtrykksbehandling 20 år tilbake i tid. Vi vil få en økning i antall hjertesyke og antall hjerneslag, sier en oppgitt professor Sverre Kjeldsen ved Ullevål universitetssykehus. Kjeldsen har tidligere, blant annet i Dagens Medisin, kritisert ALLHAT-studien. Han synes det er håpløst at studien nå brukes som grunnlag for innsparinger. - Denne studien er plukket fra hverandre, og det er konsensus i hele Europa om at funnene i studien ikke holder mål. Forslaget om å bruke tiazider som monoterapi, strider også mot de europeiske retningslinjene for hypertensjonsbehandling, fastslår Kjeldsen. Professoren mener problemet er at svært få vil oppnå de definerte målene for behandling med tiazider alene. - For å senke blodtrykket tilstrekkelig, må man ha høye doser tiazider. Bivirkningene blir fremtredende, og svært mange vil slutte med medisinene. Resultatet blir at flere vil gå rundt med for dårlig behandlet blodtrykk, mener Kjeldsen. Håpløs detaljstyring
Professor Per Omvik ved hjerteavdelingen på Haukeland universitetssykehus er om mulig enda mer oppgitt over forslaget. - Dette går på tvers av all moderne blodtrykksbehandling, sier han. Omvik gir Kjeldsen udelt støtte i omtalen av ALLHAT-studien: - Utspillet i forbindelse med budsjettet vitner om at det utelukkende skal være økonomiske vurderinger som skal styre blodtrykksbehandlingen. Ikke bare er Omvik oppgitt over den medisinske vurderingen. Han er også oppgitt over at medisinsk behandling skal detaljstyres over statsbudsjettet. - Det er uklokt å lage regler som bare vil bli ord. Det er jo ikke noe problem å starte blodtrykksbehandling med en liten dose tiazider, for så og planlegge opptrapping med et annet medikament etter noen uker. På den måten gjør man jo ikke noe galt i forhold til de føringene som legges i dette forslaget. Men en erkjennelse av at de aller fleste blodtrykkspasienter trenger mer enn ett medikament, gjør at dette bare blir en unødvendig byråkratisk hinderløype, mener han. Begge professorene er enig i at det faglige grunnlaget for forslaget ikke holder mål. De stiller seg spørrende til hvordan et slikt forslag kan komme ettersom det ikke har rot i hypertensjonsmiljøet.
- Et resultat av uorden - Jeg tror verken på pisk, detaljkontroll eller reseptpoliti for å fremme kvalitet, sier Jørund Straand ved Universitetet i Oslo. Jørund Straand, professor ved seksjonen for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo, er ikke enig i at detaljkontroll av legene er veien å gå for å saldere statsbudsjettet. - Får vi en situasjon mellom myndigheter og leger preget av mistenksomhet og kontroll, vil det bare skape skarpe fronter og være uproduktivt i det lange løp, sier Straand. - Desperat innsparingsforslag
Han mener imidlertid at noe av årsaken til det han kaller et desperat innsparingsforslag, er at legene ikke har beskikket sitt faglige hus godt nok på dette området. - For eksempel ved å unnlate og bruke tiazider og betablokkere som førstevalgsmedikament ved hypertensjon, noe som er i strid med faglige retningslinjer og vitenskapelig dokumentasjon. Markedsføringen fra legemiddelindustrien bidrar i alt for stor grad til en utbredt overtro på at det nyeste, patenterte medisinene alltid er best. Det er heller ikke heldig at så mange toneangivende leger på dette området har så sterke forbindelser med legemiddelindustrien. Jørund Straand ønsker ikke å gå inn i en detaljert debatt om ALLHAT-studien som ligger til grunn for inndekningsforslaget, men føyer til at dette er bare en av mange studier som har dokumentert at tiazider er noe av det beste vi kan gi blodtrykkspasienter for å forebygge hjerneslag og forhindre tidlig død. Økonomivurdering
Jørund Straand finner det også betimelig å minne om legenes plikt til å tenke økonomi. - Det er en paragraf i legeloven som sier at ved flere likeverdige behandlinger skal man ta hensyn til samfunnets ressursbruk. Når vi på den ene siden står i fare for å legge ned sykehus eller sykehusavdelinger på grunn av manglende ressurser, er det ikke særlig logisk at det nærmest er blitt tabu å nevne ordet økonomi i forbindelse med legemidler. Siden tiazidene også virker gunstig ved benskjørhet, vil blodtrykkspasienter med fare for osteoporose være en pasientgruppe hvor det er særlig store økonomiske gevinster å hente. Det finnes ingen akseptable faglige grunner for at tiazidene har så liten plass i blodtrykksbehandlingen som i dag er tilfellet. Vanskelig
Det er primært allmennlegene som starter blodtrykksbehandling. - Det er klart at den faglige uenigheten som råder, kan gjøre det vanskelig for allmennlegene å vite hva slags anbefalinger de skal følge, sier han. - Nettopp derfor er det viktig å styrke den uavhengige etterutdanningen av leger om legemiddler. I dag er slik informasjon nesten utelukkende ivaretatt av industrien, sier Jørund Straand. Faglig støtte
Politisk rådgiver Pål Christian Roland i Helsedepartementet sier at begrunnelsen støtter seg på flere legemiddelstudier som viser at tiazider er et fullverdig medikament ved ukomplisert hypertensjon. - Vi støtter oss på flere faginstanser når vi lager slike utredninger, sier Roland. Han presiserer også at han har fått flere positive reaksjoner på forslaget. - En ledende farmasøyt sier i en epost til meg at dette både er spennende, modig og et skritt i riktig retning, forteller Roland. Han sier han ser poenget når noen kritiserer detaljnivået i hva Stortinget skal bestemme. - Derfor er vi også i gang med en helhetlig gjennomgang av legemiddelpolitikken, sier Roland.
- Har dyre vaner - Norske allmennleger har nok hatt for vane å velge nye og dyre medisiner, sier spesialist i allmennmedisin, Jørgen Skavlan. Dette er en trend som er i ferd med å snu. - De siste to årene har vi systematisk valgt billige tiazider ved ukomplisert hypertensjon. Dette er billig, og gir god effekt, sier Skavlan. Årsaken til det høye forbruket av dyre medikamenter skyldes ikke allmennlegene alene. - Vi skuler til hva spesialistene på sykehus gjør og sier, og de har også en tendens til å velge de nye, dyre medikamentene, sier han. Jørgen Skavlan tror frykten for plagsomme bivirkninger i form av økt vannlatingstrang er overdrevet. - Hvis det blir et langvarig problem, må man bytte medikament. Vanligvis gir bivirkningene seg etter et par dager. Vi skal ikke glemme at de nye medikamentene også har bivirkninger som kan være langt mer plagsomme enn bivirkninger av tiazider, sier han. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 18/03
Lars-Erik Vollebæk
