To av ti røykere lykkes med legemiddelhjelp
Legemidler, som «røykepille» eller nikotinerstatningsprodukter, bidrar til at omkring dobbelt så mange klarer å stumpe røyken, sammenlignet med placebo – narremedisin. Likevel er det bare to av ti som lykkes med hjelp av slike legemidler.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
En ny rapport fra Kunnskapssenteret viser at omkring 15–25 prosent er røykfrie etter ett år ved bruk av legemidler til røykeslutt. Cirka ti prosent av deltakerne i studiene har sluttet å røyke med bruk av narremedisin (placebo).
Med nikotinerstatningsprodukter – som blant annet tyggegummi og plaster – lyktes 16 prosent i å stumpe røyken, mens henholdsvis 18 prosent og 26 prosent klarte det ved å bruke «røykepiller», som bupropion (Zyban) og vareniklin (Champix).
Flest mislykkes
Selv om legemidler er mer effektive enn placebo, er det altså opptil 84 prosent av legemiddelbrukerne som ikke klarer å slutte å røyke med slik hjelp.
I konklusjonen heter det; «legemidler til røykeslutt fører trolig til at flere er røykfrie etter 52 uker sammenlignet med placebo». Legemidlene ser ut til å gi flere bivirkninger enn placebo, men dokumentasjonen for bivirkninger er gjennomgående av lav eller veldig lav kvalitet. Dette gjør resultatene usikre.
Studiene gjør det ikke mulig å skille mellom effekten av de ulike nikotinerstatningspreparatene, mens det altså var en forskjell i effekt mellom Champix og Zyban.
Hver tredje vil ha hjelp
En undersøkelse som Sentio Research Norge gjennomførte for Helsedirektoratet i desember i fjor, viser at omkring 30 prosent av røykerne kunne tenke seg å bruke legemidler som nikotintyggegummi/-plaster eller reseptpliktige røykesluttmidler.
Cirka seks av ti svarte av det ikke var aktuelt å bruke legemidler ved røykeslutt.
Før årsskiftet var det 20 prosent av dem som røykte, som rapporterte at de hadde planer om å slutte fra nyttår. I aldersgruppen under 40 år, var det 30 prosent som var motivert for å stumpe røyken.
Andre tiltak
I konklusjonen skriver Kunnskapssenteret at det bør vurderes om effekten av legemidler til røykeslutt er stor nok til at røykere generelt bør anbefales å bruke legemidler for å slutte å røyke, eller om andre ikke-medikamentelle tiltak bør anbefales først – for eksempel samtaleterapi eller mosjon.
Kunnskapssenteret har ikke sett på bruken av røykeslutt gitt i kombinasjon med andre legemidler.
Nye retningslinjer
Det er Helsedirektoratet som har gitt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten oppdraget med å oppsummere tilgjengelig forskning om legemidler ved røykeslutt. Kunnskapsoppsummeringen inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for nye nasjonale faglige retningslinjer for røykeslutt i primærhelsetjenesten.
Kunnskapssenterets rapport omfatter resultater fra tre systematiske oversikter og 26 randomiserte kontrollerte studier, som har målt effekten av legemidler ved røykeslutt i opptil ett år.
I Norge røyker drøyt 20 prosent av befolkningen daglig.