TIDEN ETTERPÅ: Artikkelforfatterne har tro på at systematisk langtidsoppfølging etter hjerneslaget vil bidra til et mer bærekraftig helsevesen.

Tid for bedre langtidsoppfølging etter hjerneslag?

Det er tid for handling. Tiden er inne for bedre og mer systematisk langtidsoppfølging etter hjerneslag.

Publisert Sist oppdatert
Torunn Askim
Bente Thommessen

TAKKET VÆRE GOD

forebyggende behandling og store medisinske fremskritt i akutt fase vil mange av de om lag 10.000 som rammes av hjerneslag i Norge hvert år, klare seg bra. Data fra

Norsk hjerneslagregister viser imidlertid at andelen av slagpopulasjonen som er selvhjulpen i daglige aktiviteter, reduseres fra over 90 prosent før hjerneslaget til omtrent 75 prosent tre måneder senere.

Til tross for en relativt god prognose rapporterer en stor andel av dem som rammes, om såkalte «usynlige» symptomer, som økt trettbarhet og utmattelse over tid i tillegg til svikt i en eller flere kognitive funksjoner.

FØLG ANBEFALINGENE! Hjerneslaget utgjør i seg selv en risiko for nye hjerneslag og tap av funksjon over tid. Nasjonale retningslinjer har derfor klare anbefalinger for sekundærforebyggende behandling. Til tross for anbefalingene viser forskning at mange pasienter ikke etterlever anbefalingene.

Dette var bakgrunnen for at vi i studien Langtidsoppfølging etter hjerneslag (LAST-long) ønsker å prøve ut om en kommunalt ansatt slagkoordinator kan bidra til bedre etterlevelse av anbefalingene, og på den måten forebygge nye alvorlige hendelser og utsette tap av funksjon, som igjen vil utsette behovet for de mest kostbare helsetjenestene.

Vi håper på et mer bærekraftig helsevesen

Den nylig publiserte rapporten fra Helsepersonellkommisjonen viser til forebygging og bedre helse blant de eldre som et av tiltakene som kan være med å sikre en bærekraftig helsetjeneste. I tillegg pekes det på behov for bedre samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjeneste og flere sømløse pasientforløp.

SYSTEMATISK OPPFØLGING. Brukerorganisasjonene etterlyser også en bedre og mer systematisk langtidsoppfølging. Vi tror at LAST-long kan bidra til å svare ut noen av disse utfordringene. LAST-long er en randomisert kontrollert studie hvor de som takker ja til å delta enten får månedlig oppfølging av en slagkoordinator i tillegg til standard behandling, eller bare standard behandling i 18 måneder.

I de månedlige møtene bruker koordinatoren en sjekkliste for å foreta en bred kartlegging av deltakerens risikoprofil innen fysisk helse og livsstilsfaktorer, fysisk, kognitiv og sosial funksjon. Deltaker og koordinator kommer så i fellesskap frem til konkrete mål og tiltak for den neste måneden. I det påfølgende møtet evalueres mål og tiltak og en revidert plan legges for neste periode. Møtene skal fortrinnsvis være fysiske møter, men inntil 50 prosent av dem kan være digitale, noe som gjorde det mulig å fortsette studien også under pandemien.

Kan investering av ressurser i systematisk langtidsoppfølging betale seg i form av bedre funksjon, bedre livskvalitet og mindre forbruk av helsetjenester for dem som rammes av hjerneslag?

MER BÆREKRAFT? Ved utgangen av februar i år, etter at deltaker nummer 301 var inkludert, avsluttet vi rekrutteringen ved St. Olavs hospital, Akershus universitetssykehus, Bærum sykehus og Ålesund sjukehus. Nå gjenstår det 18 måneder med oppfølging i Trondheim, Lørenskog, Lillestrøm, Asker, Bærum og Ålesund kommune – frem til høsten 2024.

Da får vi vite om det å investere ressurser i en systematisk langtidsoppfølging etter hjerneslag, vil betale seg i form av bedre funksjon, bedre livskvalitet og mindre forbruk av helsetjenester for dem som rammes av hjerneslag.

Eller med andre ord: Vi får vite om LAST-long kan bidra til et mer bærekraftig helsevesen.


Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS