UFORSTÅELIG: Å sende ut innkallinger på et språk pasientene forstår, kan vøre nøkkelen til å redusere antallet som ikke møter til avtalt time, skriver Marit Teigen Hauge. Foto: Marit Teigen Hauge.
UFORSTÅELIG: Å sende ut innkallinger på et språk pasientene forstår, kan vøre nøkkelen til å redusere antallet som ikke møter til avtalt time, skriver Marit Teigen Hauge. Foto: Marit Teigen Hauge.

Sykehusinnkallinger til besvær

Sykehusene sliter med at pasienter ikke møter til planlagte konsultasjoner. Mange sier heller ikke ifra om at de uteblir. Noe som er forståelig når innholdet i innkallingen fremstår som gresk for mottaker.

Publisert
Marit Teigen Hauge
Marit Teigen Hauge

HAR DU OPPLEVD å få en innkalling til sykehuset i posten? Se for deg at innkallingen var skrevet på et fremmed språk. Fem A4-sider med skrift på begge sider. Innimellom all teksten er det viktig informasjon om hvilket sykehus du skal møte på, timetidspunkt, avdeling og etasje. Brevet forklarer hvordan du skal bestille reise til timen, og gir råd om faste, blodprøver og screening for resistente bakterier. For de som ikke har norsk som morsmål er sykehusinnkallinger på norsk vanskelig å forstå.

SKYHØYT GEBYR. I fjor avdekket NRK at nesten 6,7 millioner sykehuskonsultasjoner utgår årlig. Det er interessant å vite hvor mange av pasientene som skulle på disse konsultasjonene, som har norsk som morsmål. Sykehusenes store utfordringer med ventelister, ville langt på veg vært løst om «ikke-møtt»-pasientene dukket opp til første timeinnkalling. Antallet ventelistepasienter i 2022 tilsvarer så å si antall «ikke-møtt»-pasienter. Det er åpenbart at man må ta tak i hvem det er som ikke møter, og hvorfor de ikke møter.

HELFO og helseforetakene mener at løsningen på «ikke-møtt»-konsultasjoner er å ilegge pasientene et gebyr på opptil 1544 kroner. Fem ganger mer enn det koster å møte opp. Pasienter uten språklige forutsetninger til å forstå innkallinger på norsk har ofte økonomiske utfordringer. Sykehusene bør både av hensyn til pasientene og egen organisasjon se på andre muligheter for å sikre oppmøte.

BORTKASTET TID. For pasienten som går glipp av eller får forsinket utredning og behandling, kan dette få alvorlige konsekvenser. Ubrukte timer er også ødsling med verdifulle, begrensede ressurser. Kvalifiserte helsetolker er mangelvare. Hardtarbeidende sekretærer må sette opp ny time, og bestille tolk enda en gang. Tilbudet om ny time får ventelistene til å vokse.

RETTIGHET. Fylkeslegen i Møre og Romsdal har landet på at plikten til å føre journal på norsk trumfer pasientens rett til å forstå innholdet i innkallingen. «Det er bestilt tolk til timen» står det gjerne midt på baksiden av ark nummer tre i innkallingen. Altså er sykehuset klar over at innkallingens mottaker ikke forstår norsk. Fylkeslegens krav om at det i pasientens journal skal være en norsk versjon av standardinnkallingen, utelukker ikke at pasienten i tillegg kan få samme innkalling på sitt morsmål.

I pasient og brukerrettighetsloven heter det at enkelte grupper kan ha særlige behov for tilpasset informasjon. Disse kan være personer fra minoritetskulturer og personer med manglende kunnskaper i norsk. Både språklige og kulturelle forhold kan medføre behov for spesielt tilpasset informasjon. I de tilfeller hvor pasienten snakker og forstår norsk dårlig, og det er avgjørende at han eller hun skjønner innholdet av informasjonen, må det skaffes tolk.

FASTLEGEN BLIR TOLK. Helsedirektoratet har hyppige kampanjer hvor de fokuserer på pasienters rett til tolk. Nettopp for at de skal forstå innholdet i helsehjelpen. Hvorfor skal ikke dette gjelde også ved innkallinger til sykehuskonsultasjoner?

I dag er det blant annet den hardt pressede fastlegetjenesten som blir sittende og oversette innkallingene til pasientene som ikke forstår innholdet. Og det gjelder jo bare de pasientene som har skjønt at innkallingen har noe med et helsetilbud å gjøre, og som er så heldig at de har en fastlege. Fastlegene blir nok en gang sykehusets sekretærer, og kommunene blir sittende med tolkeutgiftene.

FLERE SPRÅK. Akershus universitetssykehus har et prosjekt der et av tiltakene er å oversette innkallinger til samme språk som det er bestilt tolk til konsultasjonen på. Svært mange av brevene som brukes til innkalling består av såkalt standardtekst. Det betyr at teksten er lik for alle som skal til samme poliklinikk eller undersøkelse. Sykehusenes sekretærer må på tvers av landets helseforetak ha tilgang til standardinnkallinger på alle de vanligste minoritetsspråkene i Norge. Det bør kun være behov for å supplere med navn på sykehus, og tall i form av dato, etasje og tidspunkt.

Den babelske forvirringen er lett å løse. Øverste leder for landets helseforetak trenger bare å se til Viken. En nasjonal nettside for helseforetakene med oversatte standardinnkallinger vil koste helseministeren langt mindre enn lønnsutgiftene til et hurtigarbeidende komitemedlem. En slik sentral anbefaling til foretakene vil med sikkerhet gi effekt på ventelistene, og sikre at en marginal gruppe raskere får helsehjelpen de trenger.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS