OUS-ansatte stemte mot budsjettet

Fredag i forrige uke var det styremøte for Oslo universitetssykehus (OUS), hvor budsjettet for 2018 ble vedtatt. Men tre av styremedlemmene, som representerer de ansatte, stemte mot budsjettforslaget.

I budsjettet legges det opp til et overskudd på 175 millioner. I 2017 var målet 250 millioner kroner i overskudd, noe sykehuset neste kommer i mål med. Men for klinikkene viser regnskapet et underskudd på 220 millioner kroner i år. For neste år forventes det at klinikkene skal oppnå en produktivitetsforbedring på tre prosent.  

– Svært urealistisk
– Budsjettforslaget for 2018 er svært urealistisk i henhold til sykehusets oppgaver. Effektiviseringskravet, planlagt økt aktivitet og reduksjon i utgifter sett i sammenheng med det økonomiske resultatkravet medfører høy risiko for pasientsikkerheten, kvaliteten i tjenestene, arbeidsbelastningen og mulighet for kompetanseutvikling, sier Aasmund Bredeli, foretakstillitsvalgt for Legeforeningen.

OUS planlegger vekst i den somatiske aktiviteten på to prosent, uten at bemanningen skal øke. Veksten må dermed realiseres gjennom bedre utnyttelse av operasjonsstuer, poliklinikkarealer og sengeposter, ifølge budsjettet.

– Vi er sterkt bekymret for at nedbemanningen i driften vil medføre redusert tilbud for pasientene, økt risiko for redusert kvalitet i pasientbehandlingen, svekket pasientsikkerhet og økt arbeidsbelastning med negative konsekvenser for arbeidsmiljøet, sier Bredeli.

Frykter svekket kompetanseutvikling
Han mener dette vil bety et økende gap mellom pasientenes behov og tilgjengelig bemanning.

– En marginal bemanningssituasjon vil redusere muligheten for kompetanseutvikling, slik at det blir mer krevende å rekruttere, utvikle og beholde kompetanse.

De ulike klinikkene har utarbeidet forslag til effektiviseringstiltak, men Bredeli sier premissene for gjennomføringen er usikre og uavklarte.

– Det mangler fremdeles tiltak og de budsjetterte tiltakene synes heller ikke å være innbyrdes avstemt mellom klinikkene når det gjelder kapasitet. Det anses derfor som lite realistisk å nå styringsmålet kommende budsjettår, sier han.

Bjørn Erikstein: Stramt
I sin anbefaling til styret erkjenner også administrerende direktør Bjørn Erikstein at budsjettet for 2018 er stramt og at ikke alle forutsetninger på inntektssiden er avklart.

Da budsjettet ble vedtatt ble det føyd til et ekstra punkt, hvor administrerende direktør allerede i neste møtes skal komme tilbake til styret med prognose for økonomisk resultat og status for gjennomføring av tiltakene i klinikkene.

– Styrets oppfatning er at vi har et veldig utfordrende budsjett. Det vil kreve forbedringer i klinikkdriften, og vi har forståelse for at ansattrepresentanter oppfatter dette som svært krevende. Det vil være usikkerhet ved et budsjett i begynnelsen av året, men det er viktig at vi alle gjør det som er mulig for å klare driften innenfor de rammene vi har fått stilt til rådighet, sier OUS-styreleder Gunnar Bovim.  

Styreleder viser til langsiktige mål
– Jeg anerkjenner at det er travelt på OUS og at ansatte strekker seg langt. Når vi likevel vedtar dette så er det fordi vi har langsiktige mål om bedre medisinsk utstyr, mer oppdatert behandling og forbedring av bygningsmassen. Da er vi avhengig av å forbedre driften vår, sier han.

For de ansatte blir omstillingen større i 2018 enn dette året.

– Deler du de ansattes bekymring for svekket pasientsikkerhet?

– Man må klare balansen mellom å øke volumet uten å øke bemanningen, samtidig som pasientsikkerheten skal opprettholdes og forbedres. Poenget er ikke først og frem at ansatte skal løpe raskere, men å tilpasse bemanningen og bedre pasientforløpene slik at færre blir innlagt, sier han.

Det er ikke første gang ansattrepresentanter ved OUS ikke har støttet budsjettet. Det samme skjedde i fjor og året før. De ansatte støtter heller ikke den økonomiske langtidsplanen som ble vedtatt for perioden 2016-2019.