– Bør ikke komme overraskende at målstyring har negative bivirkninger

– Det bør ikke komme som en overraskelse at mål- og resultatstyring (MRS) har negative bivirkninger, mener UiO-forskerne Per Arne Holman og Henning Øien.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Per Arne Holman er kvalitetssjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, og Ph.D.-kandidat ved Universitetet i Oslo (UiO), Foto: Vidar Sandnes

 – Forskningen, erfaringer fra Norge og andre land, tilsier at slike effekter har kommet som forventet. Ventetidsgarantier og straff for fristbrudd er et eksempel på mål- og resultatstyring (MRS). Forskning viser at slike tiltak sannsynligvis fører til lavere ventetider. Behandlere blir motivert til å redusere ventetider for å unngå straff og negativ oppmerksomhet.
Les mer: Bryter egne frister for 160.946 pasientavtaler.

– Forskningen advarer
Det skriver forskerne Per Arne Holman, kvalitetssjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus og Ph.D.-kandidat ved Universitetet i Oslo(UiO), og
Henning Øien, forsker ved Nova og UiO, i en kronikk.

De viser til at forskningen også kommer med en advarsel:

– Mål- og resultatstyring fører til flere utilsiktede og uheldige bivirkninger. Ensidig fokus på det som måles setter andre hensyn i skyggen, reduserer indre motivasjon og øker risiko for resultatmanipulering. Det finnes flere eksempler fra helsevesenet, skriver forskerne som mener det burde benyttes objektive mål på ventetider:

Objektivt mål
– Et objektivt mål på ventetider ville være tid til første kontakt presentert sammen med tid til prosedyre, tid til kontrollundersøkelse og forsinkelser. I tillegg må det være mulig å nå målene med de ressurser som er stilt til disposisjon, skriver de.

Les hele kronikken her.

Powered by Labrador CMS