Søvnapné hos barn blir underdiagnostisert
- For få barn får diagnosen søvnapné. Diagnosen stilles ofte tilfeldig og kunnskapen er for liten hos mange barneleger og allmennleger, mener øre-nese-halsspesialisten Harriet Akre.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Søvnapné forekommer like hyppig hos barn som hos voksne. Det vil si at om lag tre prosent er rammet, sier overlege Harriet Akre ved søvnklinikken Omnia i Oslo.
Akre, som har tatt doktorgrad på temaet, begrunner underdiagnostiseringen med at det gjerne er tilfeldig hvilke barn som kommer til spesialist.
- Ofte er det foreldre som har lest seg til dette, som kontakter spesialister. Kunnskapen hos allmennleger er nok for dårlig på dette området, mener hun.
Farlig ubehandlet
Søvnapné skyldes i hovedsak trange forhold i halsen med enten forstørret adenoidvev eller tonsiller. - Dette kan være farlig. Det er avhengig av antall og varighet på apnéperiodene og hvor mye oksygenmetningen faller hver gang, sier Akre. Det finnes eksempler på at barn har utviklet hjertesvikt som følge av alvorlig søvnapne, og hjertehypertrofi ses hos en stor gruppe av disse barna. Forstørret hjerte normaliseres raskt etter vellykket behandling. Sykdommen har også vært knyttet til uforklarlig spedbarnsdødelighet (SIDS). Uklare symptomer
Søvnapné kan få en rekke konsekvenser for barna, men symptomene er ikke like opplagt knyttet til årsaken. - Barna kan ofte være plaget med sengevæting, de har dårlig matlyst og følger kanskje ikke normal vekstkurve. Mange får også konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og lignende, forteller Akre. Unødvendig utredning
Hun mener det er unødvendig med søvnutredning. - Hos voksne må alle gjennom søvnutredning. Dette er unødvendig hos barn. Hvis det derimot en sjelden gang skulle vise seg at problemene ikke blir løst ved adenotonsillectomi, må man selvfølgelig utrede andre årsaker til plagene. Det er en kjent sak at en del barn med ulike syndromer er plaget med søvnforstyrrelser, sier hun. Enkel behandling
Harriet Akre synes det er synd at for få får hjelp. - Behandlingen er jo svært enkel og resultatene gode. Det ble tidligere i år publisert en Cochrane-review om effekten av adenotonsillektomi ved søvnapné hos barn. Analysen konkluderte med at det ikke fantes randomiserte studier, og at det derfor er vanskelig å anbefale behandlingen før det foreligger ytterligere studier. Stor forandring
Akre er ikke i tvil om at behandlingen er effektiv. - Foreldrene sier uoppfordret at de har fått et helt nytt barn etter et slikt inngrep. Faktisk er det noe av det morsomste man kan gjøre fordi resultatene er så åpenbare. - Uforsvalig å la være
Akre kan vanskelig se for seg hvordan man skal gjennomføre kontrollerte studier på dette. - De fleste leger ville oppfatte det som uforsvarlig å la være å operere en gruppe barn i forskningsøyemed for å kunne sammenligne med dem som blir operert - når vi vet at resultatene er så gode, mener overlege Harriet Akre. Opphav:
Søvnapné skyldes i hovedsak trange forhold i halsen med enten forstørret adenoidvev eller tonsiller. - Dette kan være farlig. Det er avhengig av antall og varighet på apnéperiodene og hvor mye oksygenmetningen faller hver gang, sier Akre. Det finnes eksempler på at barn har utviklet hjertesvikt som følge av alvorlig søvnapne, og hjertehypertrofi ses hos en stor gruppe av disse barna. Forstørret hjerte normaliseres raskt etter vellykket behandling. Sykdommen har også vært knyttet til uforklarlig spedbarnsdødelighet (SIDS). Uklare symptomer
Søvnapné kan få en rekke konsekvenser for barna, men symptomene er ikke like opplagt knyttet til årsaken. - Barna kan ofte være plaget med sengevæting, de har dårlig matlyst og følger kanskje ikke normal vekstkurve. Mange får også konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og lignende, forteller Akre. Unødvendig utredning
Hun mener det er unødvendig med søvnutredning. - Hos voksne må alle gjennom søvnutredning. Dette er unødvendig hos barn. Hvis det derimot en sjelden gang skulle vise seg at problemene ikke blir løst ved adenotonsillectomi, må man selvfølgelig utrede andre årsaker til plagene. Det er en kjent sak at en del barn med ulike syndromer er plaget med søvnforstyrrelser, sier hun. Enkel behandling
Harriet Akre synes det er synd at for få får hjelp. - Behandlingen er jo svært enkel og resultatene gode. Det ble tidligere i år publisert en Cochrane-review om effekten av adenotonsillektomi ved søvnapné hos barn. Analysen konkluderte med at det ikke fantes randomiserte studier, og at det derfor er vanskelig å anbefale behandlingen før det foreligger ytterligere studier. Stor forandring
Akre er ikke i tvil om at behandlingen er effektiv. - Foreldrene sier uoppfordret at de har fått et helt nytt barn etter et slikt inngrep. Faktisk er det noe av det morsomste man kan gjøre fordi resultatene er så åpenbare. - Uforsvalig å la være
Akre kan vanskelig se for seg hvordan man skal gjennomføre kontrollerte studier på dette. - De fleste leger ville oppfatte det som uforsvarlig å la være å operere en gruppe barn i forskningsøyemed for å kunne sammenligne med dem som blir operert - når vi vet at resultatene er så gode, mener overlege Harriet Akre. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
ØNH-Spesial, Dagens Medisin 07/03
Lars-Erik Vollebæk
