Skal vi lykkes med en helhetlig helsetjeneste må det sosiale med

Amy Østertun Geirdal, Professor, Institutt for sosialfag, OsloMet – Storbyuniversitetet

Lise Kleppe, Førsteamanuensis, Institutt for sosialfag, OsloMet - storbyuniversitet

Dagny Adriaenssen Johannessen, Førsteamanuensis, Institutt for sosialfag, OsloMet – storbyuniversitet

Hanne Skedsmo Nilsen, Sosionom MAc, Seksjonsleder for sosionomer-Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus og Fagrådsleder for sosionomer i Oslo universitetssykehus

Ida Krag-Rønne Mannsåker, Sosionom ph.d. Senter for sjeldne diagnoser, Oslo Universitetssykehus og fagråd for sosionomer i Oslo Universitetssykehus

Una Stenberg, Sosionom ph.d. og seniorforsker, Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Oslo universitetssykehus

Mennesker med sammensatte helseutfordringer trenger mer enn medisinsk behandling. For å sikre helhetlig og bærekraftig helsetjeneste, må vi anerkjenne det sosiale som en del av helsen – og gi sosionomer en tydelig plass i det tverrfaglige arbeidet.

Helhetlig tilnærming

Når livet blir utfordrende kan det gå utover helsen, men også omvendt - når helsen svikter rammer det samtidig flere andre livsområder. Sosiale forhold – som økonomisk usikkerhet, boligproblemer, lite nettverk eller lav helsekompetanse – påvirker både livskvalitet og helseutfall. Når slike utfordringer ikke tas på alvor, øker risikoen for tilbakefall, behandlingsbrudd og reinnleggelser.

For å unngå dette, kreves en helhetlig tilnærming hvor det sosiale inkluderes og anerkjennes som avgjørende for utvikling av helse og livskvalitet.

Pasientenes erfaringer viser behovet

At sosiale forhold påvirker helse bekreftes av personer med sjeldne diagnoser som gir langvarige og sammensatte utfordringer. I møte med Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser forteller de at de savner en mer helhetlig tilnærming. På spørsmålet «Hva er det vanskeligste akkurat nå?» handler svarene om langt mer enn den medisinske diagnosen i seg selv. De handler om å klare å stå videre i jobb, om å få endene til å møtes, om å være avhengig av hjelp fra pårørende – eller å falle mellom stoler i systemet.

Det de etterlyser, er helse- og omsorgstjenester som forstår livssituasjonen deres – ikke bare sykdomsbildet.

Helsetjenestene må tenke nytt - og tverrfaglig

Helsetjenestene er under press; behandlingsformer blir mer avansert, flere overlever og vi lever lenger. Det forventede økte behovet for helsetjenester i årene fremover kombinert med mangel på helsepersonell, stiller krav til organisering av tjenester og ressursbruk.

For å imøtekomme dette oppfordrer Helse- og omsorgsminister Vestre til bedre oppgavedeling i helsetjenestene i henhold til Helsepersonellkommisjonens anbefalinger (NOU 2024:4). Regjeringens mål er å sikre nok fagfolk med ulike typer kompetanse i helse- og omsorgstjenestene, samt fordele oppgaver og ansvarsområder ut fra yrkesgruppers særskilte kompetanse.

Sosionomenes plass i helsetjenestene

Sosionomer i helsetjenesten har særskilt kompetanse på hvordan sykdom og skade påvirker praktiske, økonomiske og følelsesmessige sider av livet. Gjennom å kartlegge og vurdere sammensatte behov ut fra en biopsykososial kunnskapsmodell, ivaretar de pasienter i sårbare og kritiske situasjoner og bidrar med å bygge bro mellom pasienter, pårørende, helsepersonell og systemer. Deres kunnskap om sosiale aspekter, velferdsstaten og ulike velferdsordninger er avgjørende for å håndtere de sammensatte livsutfordringene som sykdom fører med seg, både for den som er pasient og de pårørende. Sosionomens tilnærming handler om å se etter muligheter, mestringsopplevelser og livskvalitet når livet ikke blir slik man har sett for seg.

En nødvendighet – ikke et tillegg

Å legge til rette for helhetlig behandling som ivaretar både medisinske, psykologiske og sosiale behov vil kunne forebygge uhelse og styrke behandlingsetterlevelse og livskvalitet. For å få det til er både sykehus og kommuner helt avhengig av en bred tverrfaglig tilnærming der hver yrkesgruppe bidrar med sin spesialiserte kompetanse. Gjennom pågående tverrfaglig samarbeid, fag og forskningsarbeid, er sosionomene godt integrert i dagens sykehusdrift. Deres kompetanse og faglige tjenester er etterspurt, og yrkesgruppen kan forstås som helsetjenestens sosiale eksperter. Den store utfordringen i helsevesenet som Helse- og omsorgsminister Vestre trenger å løse handler først og fremst om at det er behov for flere sosionomer innen helsetjenestene, både i sykehus og kommuner. Det er ikke mulig å realisere helhetlig pasientbehandling uten å inkludere og anerkjenne det sosiale aspekts betydning for helse og livskvalitet.

Dette handler ikke om å utvide helsetjenesten – det handler om å gjøre den mer treffsikker, mer effektiv og mer menneskelig. Skal vi lykkes med å bygge fremtidens helsetjeneste, må sosionomene med – fra starten av.

Ingen oppgitte interessekonflikter