Revirpissing i sentrale strøk - sentralisering av makt i ny helselov
Justeringene i helselovgivningen legger opp til en sentralisering av makt som vil være en fordel når alle skal gå i takt, i samme retning. Nedsiden er at det også blir færre som har lovgitt myndighet til å påvirke takt og retning.
Kommuneoverlege Cato Innerdal er bekymret for sentraliseringen av makt som følger av noen av forslagene til endringer i helselovgivningen.
Foto: Sondre InnerdalORD ER MAKT. Sentrale myndigheters «styring» av samfunnet og befolkningen ble under pandemien gjort fra talerstolen på pressekonferanser. Ofte fredag ettermiddag. «Det skrevne ordet», det vil si covid-19-forskriften ble oftest oppdatert noen dager senere. Gjennom forskriften ble makt utøvd og myndighet fordelt. Og omfordelt. Mange ganger.
Helse- og omsorgsdepartementet har nå sendt på høring en rekke forslag til endringer i helselovgivningen. Disse endringene skal berede grunnen for departementets planlagte organisatoriske endringer i den sentrale helseforvaltningen. Med ord skal makt og myndighet flyttes.
JUSTERINGER. I departementets lass av endringsforslag finner vi flere eksempler på det som i utgangspunktet kan se fornuftig ut. Ord fjernes og lov- og forskriftsbestemmelser blir kortere. Det er gjerne ord om departementets underliggende etaters myndighet som fjernes. Departementet skriver i sitt høringsnotat at disse kan tas inn i «instruksane til etatane og/eller gjennom departementet si etatsstyring». Ett av argumentene er «effektiv og samordnet etatsstyring fra departementets side». Det kan høres fornuftig ut, og i første omgang se ut som ubetydelige justeringer.
Men er dette noe mer enn språklige forenklinger av helselovgivningen? Ja, så absolutt. Når de skrevne ordene fjernes, flyttes myndighet. Og dermed retten til å utøve makt. «Less is more». Færre ord, mer makt til departementet. En slik sentralisering av makt vil være en fordel når alle skal gå i takt, i samme retning. Nedsiden er at det også blir færre som har lovgitt myndighet til å påvirke takt og retning.
Maktkonsentrasjon kan være effektivt. Men det kan absolutt også ha uønskede konsekvenser.
JO FLERE KOKKER. Når antallet kokker reduseres kan det bli mindre søl. Men maten kan også bli dårligere. Det er ikke gitt at departementet er den beste kokken til koke suppe etter oppskrift/forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram. Det er heller ikke nødvendigvis slik at suppa blir velsmakende bare fordi departementet i forkant innhenter råd fra kokkene som har de faglige forutsetningene og erfaringen som skal til å for å lage suppa. Kanskje blir suppa best om de som har spisskompetansen selv koker suppa.
Departementet skriver i høringsnotatet at de vil sørge for «relevante lov- og forskriftsendringer som tydeliggjør ansvarsfordelingen mellom etatene, og mellom etatene og departementet». Videre understrekes det at endringene ikke skal «føre til sentralisering av verken statlige arbeidsplasser eller tjenestetilbud til befolkningen». Men like fullt er det en sentralisering. Av makt. Til departementet. Og om det reelt sett tydeliggjør ansvarsfordelingen mellom etatene? Det gjenstår å se. For dette skal avklares i «instruksane til etatane og/eller gjennom departementet si etatsstyring».
TILLIT. Tillit til myndighetene var en suksessfaktor for pandemihåndteringen. Jeg vil hevde at maktfordeling mellom sentrale (helse)myndigheter var avgjørende for den tilliten. Når maktfordelingen i den sentrale helseforvaltningen i mindre grad gjøres i lovgivningen og i større grad bestemmes av departementet, kan det ha betydning for tilliten vi har til våre helsemyndigheter. Når etatenes myndighet ikke fastsettes i lovgivningen vil det være et kontinuerlig rom for maktforskyvning. Uklarheter, uforutsigbarhet og revirpissing.
Hva skjer om denne maktfordelingen, uten «revirgrenser» i lov og forskrift, overlates til departementet? Hvem har da kontroll med at revirgrensene ikke avgjøres av pissekonkurransen, men av det som er mest gunstig for samfunnet?
MAKTFORDELING. Maktkonsentrasjon kan være effektivt. Men det kan absolutt også ha uønskede konsekvenser. Lord Acton, britisk politiker og historiker, sa at «alle liker å få så mye makt som omstendighetene tillater, og ingen vil stemme for en selvfornektende forordning».
Fordeling av makt og myndighet må være gjennomtenkt, forutsigbart og regulert. Selv kongens makt ble begrenset da Grunnloven ble skrevet. Grunnloven fastslår at Kongen skal dele statens myndighet med Stortinget og domstolene. Uten innblanding fra Kongen.
I en annen lov, Frostatingloven, sto det: «At lǫgum skal land várt byggja en eigi at ulǫgum eyða». Kloke ord i en av våre eldste lover.
«Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes».
Ingen oppgitte interessekonflikter
