Retningslinjer for prostatakreft

Prostatakreft er den vanligste kreftform blant menn. Prostatakreft vokser ofte sakte slik at mange menn dør med og ikke av kreft. Men av dem som dør av prostatakreft er det mange som opplever store smerter og andre symptomer. Behandling og koordineringen av denne den siste tiden pasienten lever blir også omtalt i retningslinjene.
Tett samarbeid
Valg av behandling av menn som får prostatakreft er avhengig av sykdommens aggressivitet, pasientens andre sykdommer og generelle helsetilstand, pasientens forventede levetid og ikke minst pasientens egne ønsker. Behandlingstilbudet er avhengig av tett samarbeid mellom de ulike, medisinske faggruppene – innen spesialist- og kommunehelsetjenestene.
Når Hdir i dag legger frem samlede retningslinjer er det første gang at  fagmiljøene med støtte av pasientorganisasjoner har samlet seg om et handlingsprogram og retningslinjer for diagnostisering, behandling og oppfølging av prostatakreft.
Dette som ledd i den nasjonale kreftstrategien som løper frem til 2011. Retningslinjene vil bli oppdatert fortløpende i takt med at man nasjonalt og internasjonalt vinner ny kunnskap på området, også etter at kreftstrategien blir avsluttet, opplyser Helsedirektoratet i en melding.
Ett stort og økende antall symptomfrie norske menn blir testet for prostatakreft ved en såkalt PSA-test. Dette bidrar til den kraftige økningen av registererte tilfeller av prostatakreft vi har hatt de siste årene. Men testing av friske menn for prostatakreft, fører til overdiagnostikk og overbehandling av svulster som ikke gir symptomer i løpet av mange av mennenes levetid. Ved å teste alle menn viser det seg at man finner 48 tilfeller av ufarlig prostatakreft for hvert tilfelle som bør behandles.
Denne negative effekten gjør at menn i befolkningen må treffe sine egne beslutninger om de synes at de potensielle fordelene med testing oppveier flere mulige negative konsekvenser av behandlingen.

Sigarett og alkohol
Røyking, overvekt og innaktivitet øker risikoen for prostatakreft. Forebyggende innsats på disse områdene er derfor viktig. Det er de vanlige råd om kosthold som også gjelder her, samt at man ikke bør røyke og ha et moderat alkohol inntak.
3673 rammet i 2005
I 2005 fikk 3 673 menn prostatakreft i Norge. Av disse hadde 492 pasienter (13%) spredning (metastaser) ved diagnose tidspunkt. Av de resterende 3 181 pasientene var 1 112 over 75 år. De resterende 2069 pasientene som var under 76 år fordelte seg med 456, 12 prosent med lav risiko for alvorlige komplikasjoner, 718, 20 prosent med høy risiko og 65, 2 prosent, med svært høy risiko. 692 eller 19 prosent regnes å være i en risikomessig mellomgruppe (intermediær). 65 prosent av pasientene under 71 år med lav og middels risiko ble operert (radikal prostatektomi).  57 prosent av pasientene fikk strålebehandling. 
Retningslinjene er ferdigstilt av en redaksjonsgruppe bestående av følgende personer:
- Overlege Dag Clement Johannessen, Kreftsenteret, Ullevål sykehus, Oslo Universitetssykehus (leder)
- Overlege/Prof dr. med. Olbjørn Klepp, Kreftavdelingen Helse Sunnmøre HF
- Overlege/ dr. med. Victor Berge, Oslo urologiske universitetsklinikk Oslo Universitetssykehus HF
- Overlege, dr. med. Wolfgang Lilleby, Kreftklinikkern, Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus HF
- Overlege Bjørn Brenhovd, Kirurgisk avdeling, Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus HF
- Overlege dr. med. Anders Angelsen, Kirurgisk klinikk St. Olavs Hospital HF