KAPASITETSBEHOV: Vi trenger fleksible, spesialiserte og kunnskapsbaserte tjenester. Men vi trenger også nok kapasitet til å faktisk tilby dem, skriver Siri Ødegaard Fossum og Hege Skundberg Kletthagen.

Vi må kunne spørre om nedbyggingen av døgnplasser har gått for langt

Nedbygging av døgnplasser er ikke den eneste årsaken til utfordringene i psykisk helsevern, men vi må samtidig spørre oss om nedbyggingen nå har gått for langt.

Publisert Sist oppdatert

Kronikken «Psykisk helsevern – mer enn antall senger» i Dagens Medisin 31. oktober setter med rette søkelys på at kvalitet i psykisk helsevern handler om mer enn kapasitet. Det er et viktig budskap. Men vi må våge å ha to tanker i hodet samtidig.

Pasienters erfaringer med døgnbehandling i Norge og Sverige

I en studie som snart publiseres, sammenlignet vi pasienters opplevelse av kvalitet i døgnbehandling ved psykiatriske avdelinger i Norge og Sverige. Studien er begrenset i omfang og ikke generaliserbar, men gir likevel viktige innspill til debatten om kvalitet i psykisk helsevern. Vi benyttet et validert spørreskjema (QPC-IP) for å kartlegge pasientenes erfaringer med behandlingskvalitet, inkludert faktorer som møte med personalet, deltakelse i behandling, støtte, skjermet og trygt miljø, og prosessen rundt utskrivelse.

Deltakerne hadde ulike psykiske lidelser, blant annet psykose, schizofreni, bipolar lidelse, angst, depresjon, ADHD, spiseforstyrrelser, alderspsykiatriske lidelser og autismespekterlidelser. Norske pasienter rapporterte gjennomgående høyere opplevd kvalitet enn svenske pasienter på samtlige dimensjoner. Et særlig interessant funn var at norske pasienter innlagt på tvang rapporterte omtrent like høy kvalitet som frivillig innlagte norske pasienter – og i flere tilfeller høyere enn frivillig innlagte svenske pasienter. Den gruppen som pekte seg spesielt negativt ut, var svenske pasienter innlagt på tvang, som rapporterte lavere kvalitet på alle områder.

Har Sverige strammet inn for mye?

Forskjellene i pasientopplevelser kan ha flere forklaringer, men ulikhet i kapasitet og organisering av tjenestene fremstår som en mulig faktor. Sverige har i dag betydelig færre døgnplasser enn Norge. I følge OECD hadde Norge 1,01 senger per 1000 innbyggere i psykisk helsevern i 2021, mens Sverige hadde 0,4 samme år. I tillegg har de psykiske helsetjenestene i Sverige kortere liggetid og lavere tilgjengelighet på spesialister. Dette kan gjøre døgnbehandling mer restriktiv og mindre tilgjengelig, noe som igjen kan svekke både innholdet i behandlingen og pasientenes opplevelse av trygghet, støtte og medvirkning. Det gir grunn til å spørre om nedbyggingen har nådd et punkt hvor det går ut over kvaliteten.

Det er ikke enten/eller – det er både/og

Kronikkforfatterne har rett i at kvalitet ikke kan måles i antall senger alene. Men det betyr ikke at antall senger er irrelevant. Når kapasiteten blir så lav at pasienter ikke får tilgang til riktig nivå av behandling, svekkes både kvalitet og pasientenes rett til forsvarlig helsehjelp. Det er ikke et enten/eller – det er et både/og.

Vi trenger fleksible, spesialiserte og kunnskapsbaserte tjenester. Men vi trenger også nok kapasitet til å faktisk tilby dem. Derfor er det på tide å stoppe opp og spørre: Har vi nådd grensen for hvor langt døgnkapasiteten kan bygges ned uten at det går ut over pasientene?

Ingen oppgitte interessekonflikter 

Powered by Labrador CMS