Seks av ti toppledere i legemiddelindustrien er kvinner

Kvinner utgjør femten prosent av daglige ledere i aksjeselskaper (AS) og seks prosent i allmennaksjeselskapene (ASA), ifølge tall fra SSB. Et ASA er et aksjeselskap med mange aksjeeiere som kan børsnoteres.
Mange medier har satt fokus på mangelen på kvinnelige toppledere. I januar pekte E24 på at av 70 direktører i selskapene staten eier, er bare 16 av toppene kvinner.
Man ser også at kvinnelige ledere er bedre representert i enkelte næringer enn i andre. I varehandelen, overnattings- og serveringsvirksomheter er opp mot én av fire daglige ledere en kvinne. I bygg- og anleggsbransjen er det derimot knapt nok kvinner i toppledelsen, ifølge NHO.

LES OGSÅ: Én kvinnelig direktør i Medtek-bransjen
Seks av ti toppledere
I anledning kvinnedagen har Dagens Medisin kartlagt kvinneandelen i toppledelsen både i legemiddelindustrien, apotek- og medtech-bransjen, samt de regionale helseforetakene og sykehusene.
I legemiddelindustrien er de kvinnelige lederne godt representert. Blant de ti legemiddelfirmaene i Norge med høyest omsetning er seks toppledere kvinner.
Sissel Andresen er daglig leder for Pfizer.
– Kanskje er en av årsakene til at det er så mange kvinnelige toppledere, at vi er typiske moderne kunnskapsbedrifter. Min jobb er å legge til rette for at kollegene skal gjøre sitt beste. Det er lite ovenfra og ned-styring, stor frihet og mye ansvar for hver enkelt medarbeider, sier Andresen.
Hun påpeker at i de tradisjonelle hierarkiske bedriftene har det oftere vært menn som har sittet i sjefsstolen, og ledelse har handlet mer om kommandolinjer enn om å motivere medarbeidere.

Talentjakt
Andresen sier at hennes firma har vært opptatt av å utvikle og følge opp talenter.
– Dette har gjort meg synlig, og er nok en av årsakene til at jeg ble leder. Det er viktig å ha folk rundt deg som gir deg muligheten. Men det er også viktig å våge seg utenfor komfortsonen. Der har kvinner kanskje noe å gå på, sier hun.
Det er et tydelig fokus på mangfold i Pfizer, ifølge Andresen.
– Talent er likt fordelt mellom kjønn, nasjonalitet og religion. For å lykkes i næringslivet i dag, må man ha de beste folkene, og det får man ved å lete blant alle, sier hun.
Hun sier denne filosofien er forankret i toppledelsen i Pfizer, og at det gjennomføres flere konkrete tiltak for å finne og utvikle talenter.
– Kanskje er det mangelen på konkrete tiltak som gjør at en del foretak ikke lykkes i å få frem kvinner og mangfold i ledelsen. Det er nødvendig å jobbe målrettet for å lykkes med dette: Ledelsen må tro på det – og handling må følge ord.

Kjønnsforskjeller
Andresens erfaring er at det er få generelle forskjeller mellom en mannlig og kvinnelig leder.
– Men kanskje er menn mindre opptatt av å tilfredsstille alle. Ellers tror jeg at forskjellene mellom generasjoner, personer og type bedrift er større enn mellom kjønnene.
Andresen mener også at det i en moderne kunnskapsbedrift med mye frihet er lettere å være leder samtidig som man har familie og små barn.
– Jeg vil delta i familielivet, og jeg leverer i barnehage. Det betyr at jeg trenger fleksibilitet, og i stedet for å ha ni–ti timers dager på kontoret, jobber jeg ofte på kvelden etter at barna har lagt seg.
Innimellom synes hun det kan være tøft å kombinere familielivet med jobben.
– Jeg må prioritere, og investerer ikke så mye tid i sosialt liv eller trening for tiden. Jeg har 30-40 reisedøgn i året, så god planlegging er nødvendig, sier Andresen.

Ingen felles oppskrift
Ingeborg Brude er kommersiell landssjef hos Takeda.
– Nå har en hel generasjon med menn gått av i ledelsen i legemiddelbransjen. Firmaene har hatt ulike strategier for å få inn kvinner. Det er ikke en felles oppskrift her, men de har vært flinke på dette, sier Brude.
Hun påpeker at lederrollene i legemiddelbransjen er en kommersiell rolle, og ikke noen HR-stilling.
– Det er en krevende jobb. Det er mye reising og stort ansvar i et internasjonalt firma som stiller krav til deg. Jeg er takknemlig for å ha en jobb som spenner vidt, stiller krav og utfordrer hode og hjerte hver eneste dag, sier Brude.

Til Norge fra Sveits
Enkelte av de kvinnelige lederne i legemiddelindustrien i Norge kommer fra avdelinger i utlandet.
Elizabeth Jeffords, administrerende direktør i Roche Norge, hadde tidligere en ledende stilling ved det globale hovedkontoret til Roche i Sveits.
– I Roche er det ansett som en ære å lede en avdeling i et land. Når den norske lederstillingen ble ledig, søkte jeg raskt, blant annet fordi Norge har et interessant medisinsk miljø og et sterkt team. Det er en fordel for meg å lære om ledelse i et annet miljø. For selskapet er det også positivt med en slik utveksling fordi teamet her i Norge kan lære av min erfaring fra utlandet.

Syv av ni i lederteamet kvinner
Jeffords har bodd i USA, Australia og Sveits.
– Jeg beundrer at Norge er et samfunn der begge partnerne i en familie jobber. Dette er ikke like vanlig i noen av de andre landene jeg har bodd. Dette gir kvinner, også de som har barn, muligheten til å strekke seg lenger i karrieren, sier Jeffords.
I Roche Norge er nesten 70 prosent av de ansatte kvinner. Syv av ni i lederteamet er kvinner.
– Nå skal vi ansette en ny medisinsk direktør, og vi er opptatt av å inkludere mannlige kandidater. Vi ønsker flere menn inn i organisasjonen, sier hun.
Hun tror noe av årsaken til at det er så mange kvinner i industrien, er at mange av studentene innenfor biologi og kliniske fag er kvinner.
– Nå begynner vi å se effekten av at disse kvinnene søker seg jobber utenfor akademia, og til legemiddelindustrien, sier Jeffords.

Fikk muligheten i Norge
Administrerende direktør Arpa Garay i MSD Norge kommer fra USA og har jobbet i MSD siden 2006. Hun har bred erfaring med lederansvar innen flere terapiområder i firmaet. Nå sist kom hun fra jobben som leder for diabetesporteføljen i USA, den inkluderer noen av MSDs største produkter.
– På grunn av MSDs fokus på talentutvikling fikk jeg muligheten til å bli administrerende direktør i et annet land, sier Garay.
Norge var av spesiell interesse for henne fordi helsevesenet her er annerledes enn hun er vant til.
– Det er også et utfordrende tilgangs- og prisforhandlingsmiljø. Dessuten blir jo Norge rangert som verdens beste land å bo i, sier Garay, som bor her med mann og tre barn.