Satser på kommunene og helsedata
Et kunnskapsløft for kommunene og satsing på helsedata som nasjonalt fortrinn, blir avgjørende for veien videre for HelseOmsorg21, mener Camilla Stoltenberg.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
Tidligere i høst overtok Camilla Stoltenberg lederrollen i HelseOmsorg21-rådet, etter at det i juni ble kjent at den tidligere lederen, John-Arne Røttingen, overtar som ny direktør i Forskningsrådet.
Tidligere i høst var Stoltenberg med på å presentere den nye nettsiden fra HelseOmsorg21, HelseOmsorg21-monitor, som for første gang samler den nasjonale statistikken for helse- og omsorgsforskningen på ett sted. Og det var en tydelig fornøyd leder som understreket at hun så lyst på fremtiden for forsknings- og innovasjonsstrategien for helse og omsorg som regjeringen vedtok i 2013.
Statistikklovutvalget blir vesentlig
Overfor Dagens Medisin trekker Stoltenberg frem noen punkter som hun mener blir avgjørende for veien videre, blant annet satsingen på helsedata som nasjonalt fortrinn.
– Det ble foreslått i strategien i 2014, men da Regjeringen kom tilbake med handlingsplanen for HelseOmsorg21 i 2015, var det etter rådets mening tonet ned, det vil si at regjeringen la vekt på allerede eksisterende initiativ. Rådet svarte at det ikke var tilstrekkelig, ettersom satsing på helsedata er avgjørende for alt annet vi skal gjøre. Dette førte til at Helse- og omsorgsdepartementet nedsatte et ekspertutvalg som skal utrede enklere tilgang og bedre utnyttelse av helsedata, og som leverer sin rapport til sommeren, sier hun og fortsetter:
Annonse kun for helsepersonell
– I tillegg pågår det en viktig prosess i statistikklovutvalget, der resultatet vil være vesentlig for hvor langt vi kommer med å utnytte helsedata som nasjonalt fortrinn. Både med tanke på det juridiske og løsninger for tilgang til dataene for flere aktører.
Kommunene har vært lite aktive
Under lanseringen av HelseOmsorg21-monitoren, ble også en rapporten «Forskning og innovasjon knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester» fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), presentert. Her kommer det blant annet frem at kommunesektoren i liten grad finansierer forskning og utvikling knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester.
Camilla Stoltenberg mener rapporten danner et viktig utgangspunkt for fremtidig forskning både i, for, om og med kommunene.
–Jeg bruker alle disse preposisjonene helt bevisst, for som vi ser av NIFU-rapporten så har kommunene selv vært lite aktive i forskning på primærhelsetjenesten. Det er for eksempel ikke de som har formulert problemstillingene. I tillegg har det vært begrenset med dialog mellom kommunene og forskningsmiljøene når man iverksetter forskning. Heldigvis har det vært en økning i omfanget av forskning, men vi trenger også en innretning der kommunene i mye større grad er pådrivere, sier hun.
Innovasjon og næring
Stoltenberg understreker likevel at det allerede har skjedd mye positivt, og at man ser en god utvikling på området.
– Det har vært grundige diskusjoner i rådet der representanter fra kommunene er aktive, og vi har foreslått at det skal etableres et nasjonalt råd: Kommunenes strategiske forskningsorgan. Målet er et kunnskapsløft for kommunene.
Det nye rådet skal styrke helse- innovasjons og næringsutvikling. Stoltenberg mener det allerede er mye på gang, og sier hun tar sikte på at rådet skal komme videre med arbeidet i samarbeid med Forskningsrådet i løpet av de nærmeste månedene.
– Blant annet vil utvikling av såkalte innovative anskaffelser være en del av dette arbeidet, sier hun.
