
– Pasientene vil ikke ha mest mulig behandling, de vil ha riktig behandling
Generalsekretær i MS-forbundet Magne Wang Fredriksen, som har vært «folkestemmen» i Helsepersonellkommisjonen, tror ikke pasienter og brukere frykter prioriteringsdebatten. – Det er helt avgjørende at vi klarer å prioritere og begrense oss til det som er mest nødvendig.
Torsdag overleverte Helsepersonellkommisjonen sin utredning til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). Da hadde det gått drøyt ett år siden kommisjonen med 16 medlemmer startet arbeidet sitt.
Kommisjonsmedlem Magne Wang Fredriksen, som er generalsekretær i MS-forbundet, beskriver prosessen som krevende, men også veldig spennende.
– Mandatet i seg selv har vært så viktig. Det har vært helt avgjørende for oss å etablere et veldig godt kunnskapsgrunnlag, sier han til Dagens Medisin.
– Det er tankevekkende å se de utfordringene vi står overfor, men jeg tror vi har kommet frem til en rekke ulike forslag som nå kan drøftes og diskuteres i det brede lag av samfunnet, sier han om NOU-en som torsdag ble sendt på høring.
Fredriksen viser til at utvalget har vært bredt sammensatt, og at alle medlemmene har bragt med seg ulike aspekter, erfaringer og ulik kunnskap inn i diskusjonene.
– Jeg har på mange måter vært folkestemmen, fordi jeg representerer pasienter og brukere. Når det er sagt, så opplever jeg at vi har vært 16 personer med veldig store hjerter for nettopp enkeltpasientene og brukerne der ute. Dette har vært med oss i alle diskusjoner.
– Det er kjempeviktig for hele kommisjonen at løsningene vi foreslår og situasjonen vi står overfor, håndteres på en måte som gjør at vi som befolkning, pasienter og pårørende fortsatt skal være trygge på at vi får veldig gode tjenester, uansett om det er på sykehus eller i kommuner.
– Vi skal gjøre det viktigste
Under fremleggelsen torsdag viste kommisjonsleder Gunnar Bovim til at det ikke lå i mandatet deres å se på prioriteringer, men at kommisjonen har gjort det likevel, fordi de mener det er en forutsetning for å kunne gi gode råd.
Kommisjonen konkluderer med at det er et betydelig omfang av unødvendige helse- og omsorgstjenester som tilbys med offentlig finansiering.
Fredriksen er helt enig i at prioriteringsperspektivet er viktig. Han mener det vil være krevende å ta inn over seg at vi står overfor en utvikling i samfunnet som krever tøffe prioriteringer i tiden som kommer.
– Som pasient- og brukerrepresentant, synes jeg det er et bra perspektiv, for det trygger meg i troen på at vi skal kunne gjøre det aller, aller viktigste. Vi skal prioritere de pasientene og brukerne som har de største behovene. Det mener jeg at vi skal fortsette å jobbe for, og det er viktig at vi får alle gode krefter med på dette.
- De som driver med pasientbehandling, har fått høre at de må gjøre begrensende valg, altså at de ikke alltid kan gi den maksimale behandlingen som de skulle ønske de kunne gi. Hvordan tror du pasientene vil reagere på en slik forutsetning i helsetjenesten?
– Det er lett å tro at dette vil møte skepsis. Men jeg møter veldig mange pasienter og bruker som har et veldig realistisk forhold til dette med behandling. Jeg har ikke møtt en eneste som gjerne vil ha mest mulig behandling, snarere tvert imot – de vil ha den riktige behandlingen.
– Jeg tror at hvis vi skal gi den riktige behandlingen, så er det helt avgjørende at vi klarer å prioritere og begrense oss til det som er mest nødvendig. Jeg tror mange kan hilse den debatten velkommen, sier han.
– Skal ikke slutte med behandling som gir helsegevinst

Også kommisjonsmedlem Kristin Kornelia Utne, som er leder for Yngre legers forening (Ylf), beskriver prosessen frem mot NOU-en som krevende.
– Det har vært et svært krevende arbeid, med mange temaer og
store diskusjoner på kort tid, sier Utne til Dagens Medisin.
Hun mener også det er viktig å få bukt med overbehandling.
– Men det er samtidig viktig å understreke at vi ikke skal slutte med den gode behandlingen som gir helsegevinst.
– Vi må investere
Budskapet fra kommisjonen torsdag var at det ikke er for sent å sette riktig kurs, men at man må handle raskt.
Ylf-lederen mener kommisjonens rapport kan sees som en investeringsplan:
– Vi må investere i IT-løsninger, store nok bygg og kjernekompetanse hos de ulike gruppene helsepersonell.
Hun understreker at kommisjonen i sin utredning ikke foreslår at man skal ha færre sykehus. Hun frykter samtidig at dette kan bli resultatet på sikt dersom ikke tiltak iverksettes fort.
– Faglig forsvarlighet må ligge til grunn
Fagforbundets leder Mette Nord, mener Helsepersonellkommisjonen kommer med gode anbefalinger, som kan føre diskusjonen om oppgavefordeling videre.
Utne er positiv til å se på oppgavefordeling mellom profesjonene, men understreker at det må ligge en plan bak, samt god dialog, faglig ansvarlighet og kompetanseheving i alle grupper.
– Det finnes mange oppgaver som kan fordeles annerledes enn i dag, sier hun.
Kommisjonen foreslår å satse på mer generalistkompetanse i sykehusene – og bygge nedenifra – for å sikre en bærekraftig sykehusstruktur.
– Det å bygge nedenifra er et godt prinsipp. Jeg mener du skal avlastes for oppgaver du ikke trenger din utdanning for å utføre. Høyspesialisert kompetanse må ikke brukes til å løse oppgaver andre kan løse bedre, og faglig forsvarlighet må ligge til grunn for all oppgavefordeling.
Utne mener man ikke bare må tenke på leger, sykepleiere og
helsefagarbeidere i denne sammenheng.
– Vi må inkludere flere grupper, som sosionomer og helsesekretærer, sier hun.