Oppgavedeling – igjen!
I mitt forrige innlegg var jeg noe uvøren i omgang med både anførselstegn og yrkestitler. Det beklager jeg. Ikke minst fordi det sporet av en diskusjon vi virkelig trenger.
Innlegget er et svar på innlegget Luthers stråmenn.
I MITT FORRIGE INNLEGG var jeg noe uvøren i omgang med både anførselstegn og yrkestitler. Det beklager jeg. Ikke minst fordi det sporet av en diskusjon vi virkelig trenger.
Oppgavedeling er noe det jobbes med i mange kommuner og helseforetak. Blix og Moholt har et lett nedsettende begrep for dette, oppgaveforskyvning, som de (etter eget utsagn) insisterer på å bruke. Hovedsakelig mener de, slik jeg forstår dem, at dette handler om å skyve oppgaver fra leger til sykepleiere, fra sykepleiere til helsefagarbeidere og videre til ansatte uten formell, helsefaglig kompetanse. Uten særlig plan eller hensikt. Dersom dette er det de mener oppgavedeling handler om, kan jeg skjønne at de er bekymret.
FRIGJØR TID. Så må man nesten spørre seg: Tror noen virkelig at det er dette Helsepersonellkommisjonen, Helse- og omsorgsdepartementet, KS, Fagforbundet og Norsk sykepleierforbund (for å nevne noen) vil? Er det for å drive denne typen uforsvarlig forskyvning av oppgaver at TØRN-prosjektet har fått bevilgninger over statsbudsjettet av de to siste regjeringene, og nå skal utvides til å omfatte spesialisthelsetjenesten? Selvfølgelig ikke.
La oss ta to eksempler på oppgavedeling:
Ved Skautun Sykehjem i Rakkestad har man hatt et prosjekt med søkelys på oppgavedeling mellom helsefagarbeidere og sykepleiere. Der så man at helsefagarbeidere kunne ta blodprøver og lede samarbeidsmøter med pasienter, pårørende og hjemmebasert tjeneste. Da fikk man frigitt tid til andre oppgaver for en pressa sykepleiergruppe. Alt ble fulgt opp med kurs og videreutdanning på fagskole. Alt av kompetanse ble dokumentert og det var krav om å fornye den etter en gitt periode. Den nye oppgavedelingen gjorde blant annet at Skautun klarte få til en sommerturnus uten å bruke vikarbyrå. Det betød en tryggere sommer både pasienter for og ansatte, i tillegg til at kommunen sparte penger.
KOMPETANSEHEVING. På Haukeland universitetssykehus har de satset på helsefagarbeidere de siste årene. Det har resultert i et systematisk kompetansehevingsprogram som gjør at helsefagarbeidere blant annet kan legge inn PVK-er, kateterisere kvinner og at de har fått mer hensiktsmessige IKT-tilganger. I sum gjør det at disse fagfolka kan gjøre flere oppgaver, som gir pasientene et bedre tilbud ved at de har færre personer å forholde seg til. Vi får dyktige fagfolk som får lov til å videreutvikle seg og faget sitt. Dette er noe alle tjener på, også sykepleierne som kan konsentrere seg om sine pasienter i stedet for å måtte gå fra for å for eksempel legge inn en PVK.
Målet med oppgavedeling er å utnytte all kompetanse til det fulle. Det handler om å gå bort fra å la tilfeldigheter, tradisjon, hevd og profesjonsinteresser styre hva yrkesutøvere gjør. Vi må la tjenestens behov, faktisk kompetanse og faglig forsvarlighet styre. Det handler om å legge til rette for at folk skal kunne utvikle seg og ta nye oppgaver og mer ansvar.
PERSONELLMANGEL. Forrige uke åpnet Norges største offentlige fagskole, Fagskolen Viken, det første simuleringssentret retta mot fagarbeidere. Der kommer ambulansefagarbeidere og helsefagarbeidere til å få en unik sjanse til å utvikle sin kompetanse og lære seg nye ferdigheter. Å jobbe systematisk med oppgavedeling handler også om å sørge for at de får brukt den fordypa kompetansen og de nye ferdighetene når de kommer tilbake til praksisfeltet.
Som jeg sa i mitt forrige innlegg er personellmangelen ganske ekstrem allerede, og verre skal det bli ifølge SSB. Dette er en krise vi må møte med mange tiltak. Bedre rekruttering, mer etter- og videreutdanning og heltidskultur er viktige tiltak. Men det er også et viktig å utnytte den kompetansen vi har, så godt som mulig, gjennom rasjonell, faglig forsvarlig oppgavedeling.
Ingen oppgitte interessekonflikter
