Vi må slutte å snakke om varme hender, og etterlyse skarpe hjerner i stedet
Behov for helse- og omsorgshjelp kan bli oversett dersom brukere ikke møtes av personell med riktig og tilstrekkelig kompetanse.
JERNMANGELANEMI ER EN TILSTAND der kroppens jernlagre er redusert eller tomme. Jern er viktig for at
kroppen skal kunne lage hemoglobin som frakter oksygen rundt i kroppen. Noen
symptomer på jernmangelanemi er tretthet og nedsatt fysisk yteevne.
De kommunale helse- og omsorgstjenestene lider av en beslektet tilstand – hjernemangelanemi. Dette betyr ikke at det er noe i veien med hjernene til de ansatte som allerede jobber i tjenestene. De er av utmerket kvalitet. Det er bare så alt for få av dem. Og det fører til symptomer som tretthet og nedsatt yteevne.
OMFATTENDE BEHOV. Dagens eldre brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester har komplekse og langvarige behov. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 86 prosent av beboere i sykehjem i 2022 har det som betegnes som omfattende bistandsbehov. Tilsvarende tall fra 2009 var 76 prosent. Krav om effektivisering av spesialisthelsetjenesten med kortere liggetid i sykehus og reformer som Samhandlingsreformen har ført til at kommunene har ansvar for å tilby nødvendige (Helse- og omsorgstjenesteloven §1) og forsvarlige (§4) helse- og omsorgstjenester til flere og mer syke mennesker. Dette uten at det har fulgt med tilsvarende ressurser og kompetanse.
Riktig og tilstrekkelig kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er avgjørende for å sikre at brukerne av disse tjenestene får nødvendig og forsvarlig hjelp. En nylig publisert studie fra Senter for omsorgsforskning viser sammenheng mellom ansattes formelle kompetanse og erfaring og rapportering av utelatt helse- og omsorgshjelp i norske sykehjem. Studien viser at ansatte med høy formell kompetanse, lengre jobberfaring, stabilitet i stillinger og heltidsarbeid i større grad rapporterer ufullstendig helsehjelp enn ansatte med lavere kompetanse, kortere jobberfaring, mindre stabilitet i stillinger og i deltidsstillinger. Resultatene tyder på at det kreves kompetanse, erfaring og kontinuitet for å oppdage og erkjenne brukeres behov, og at behov for helse- og omsorgshjelp kan bli oversett dersom brukere ikke møtes av personell med riktig og tilstrekkelig kompetanse.
OPPGAVEFORSKYVNING. Til tross for dette har enkelte politikere tatt til orde for oppgaveforskyving som medisin mot mangel på helse- og omsorgspersonell i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det snakkes og skrives om at oppgaver kan overføres fra leger til sykepleiere, fra sykepleiere til helsefagarbeidere, og fra helsefagarbeidere til personell uten formell kompetanse. Helsepersonellkommisjonen skriver også i sin nylig publiserte rapport at «å fordele oppgaver til annet personell der helsefaglig kompetanse ikke er nødvendig» er én måte å møte utfordringene som skapes av at «helsepersonell er en stor knapphetsfaktor» (Kap. 8.1).
Det kreves kompetanse, erfaring og kontinuitet for å oppdage og erkjenne brukeres behov.
Vi er ikke uenige i at det kan være formålstjenlig å se nærmere på hvilke arbeidsoppgaver helsepersonell i helse- og omsorgstjenestene blir tillagt og må ta på seg, slik at personell med riktig kompetanse brukes til de riktige oppgavene. Det er imidlertid dypt problematisk dersom denne strategien fører til at personell med den høyeste kompetansen, som er best rustet til å ivareta mennesker med de mest komplekse omsorgsbehovene, blir erstattet av personell med annen eller lavere formell kompetanse.
SKARPE HJERNER. Vi mener det er på høy tid å endre måten vi snakker om personellbehovet i helse- og omsorgstjenestene. Vi må slutte å snakke om «flere (varme) hender», og heller etterlyse flere skarpe hjerner. Helse- og omsorgstjenestene må omtales som en sektor som krever kompetanse, ikke som en sektor som simpelthen krever «hender». Men snakk må følges opp av handling slik at vi får rekruttert de beste hjernene til denne sektoren og beholder dem der.
LØNNSLOGIKK. I diskusjoner om høye lederlønninger i offentlig sektor, brukes ofte hensynet til rekruttering som argument. For å sikre at de beste hjernene ikke migrerer til privat sektor, må offentlige lederlønninger være konkurransedyktige, hevdes det. Vi mener denne logikken må kunne brukes også i helse- og omsorgstjenestene. Lønn er imidlertid ikke saliggjørende alene for å rekruttere og beholde kompetent helsepersonell i tjenestene. En rapport fra Velferdsinstituttet NOVA om bemanning og kompetanse i sykehjem og hjemmesykepleien konkluderer at bedret ressurssituasjon i tjenestene, økt grunnbemanning og mulighet til kompetanseheving er viktige tiltak for å rekruttere og beholde fagpersoner.
Hjernemangelanemi i helse- og omsorgstjenesten er en potensielt farlig tilstand. Den tidligere nevnte studien fra Senter for omsorgsforskning viser dette. Den gode nyheten er at hjernemangelanemi i likhet med jernmangelanemi er en tilstand som lar seg behandle. Men oppgaveforskyving og «flere varme hender» er en like dårlig medisin mot hjernemangelanemi som årelating og håndspåleggelse er mot jernmangelanemi.
Ingen oppgitte bindinger
