Nytt kvinneutvalg, gamle fallgruver

Utnevnelsen av det nye kvinneutvalget om arbeidshelse, etter anbefaling fra Kvinnehelseutvalget fra 2021, er en etterlengtet anerkjennelse av at vi vet altfor lite om kvinners arbeidshelse. Utvalget har en samfunnskritisk oppgave: å finne ut av hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn og å presentere tiltak som kan redusere kvinners frafall og fravær fra arbeidslivet

Dessverre har tidligere forsøk på å besvare dette spørsmålet kommet til kort. Vi har grunn til å tro at årsaken til dette er feil søkelys. I kraft av å være Norges største BHT-aktør har vi i Avonova dialog og samarbeid med tusenvis av virksomheter. De forteller oss at bildet er langt mer komplekst enn at kvinner har høyere sykdomsrisiko for ulike diagnoser. Etter hva vi erfarer er det behov for en mer helhetlig tilnærming.

Tilbake til start?

Ta for eksempel NAVs nye analyse av kvinners sykefravær, som ble publisert omtrent samtidig som det nye utvalget ble satt ned. Analysen forklarer at kjønnsforskjellene i sykefravær i stor grad skyldes økt sykdomsrisiko, og nevner blant annet psykisk uhelse og muskel- og skjelettplager. Dette er nyttig innsikt, men hvis vi ikke graver dypere og ser på bakenforliggende årsaker, er faren stor for at man ender opp med å gå i sirkel.

«Kvinner er oftere sykemeldt fordi de har økt sykdomsrisiko». Er man ikke da nærmest tilbake til utgangspunktet? Vi håper det nye kvinneutvalget graver dypere i materien.

Diagnoser er ikke nok

En av fallgruvene som har blitt gått i tidligere når man har undersøkt kjønnsforskjellene i sykefravær, er at forskningen stopper ved diagnosene. Dessverre er diagnoser som «psykisk uhelse» eller «muskel- og skjelettplager» diffuse definisjoner som ofte gir utilstrekkelig kunnskap for å iverksette treffsikre tiltak.

I tett samarbeid med virksomhetene opplever vi mye større effekt av å kartlegge de bakenforliggende rotårsakene til sykefravær og å teste hypoteser ledelsen har om årsaker før vi arbeider med tiltak.

Fem bakenforliggende årsaker verdt å se nærmere på

Ettersom 75-80 prosent av våre kartleggingssamtaler om sykefravær er med kvinner, tør vi i bedriftshelsetjenesten påstå at vi har en unik innsikt i kvinners arbeidshelse. Dette er ikke forskning, men det er likevel verdifull innsikt i den forstand at det kan gi en pekepinn til kvinneutvalget om hvilke områder det er verdt å se nærmere på.

Hvis vi skal dele fem erfaringer og innsikter innen kvinners arbeidshelse med det nye kvinneutvalget, er det følgende:

1. Kvinnedominerte bransjer kan være utsatt for høye emosjonelle krav: Emosjonelle krav settes i økende grad på agendaen og det med god grunn. Vi har flere eksempler på at ledelsen i selskaper adresserer utfordringer med høye krav til effektivitet og endringer som årsak til sykefravær, mens det ved nærmere testing av årsaker framkommer at belastningen av det å stå i høye emosjonelle krav rammer hardt.
2. Manglende tilrettelegging for livsfaser: Livsfaser påvirker alle og enhver. Det kan være sykdom i familien, samlivsbrudd, depresjon, småbarnsfasen, overgangsalder eller egen sykdom. Vår tydelige erfaring er at kvinner påvirkes av livshendelser i større grad enn menn, kanskje fordi de påtar seg et større ansvar for pårørende. Noen livsfaser, som fødsel og overgangsalder påvirker kvinnen mer direkte. Også småbarnsperioden er en livsfase som i større grad kan være belastende for kvinner. Vi opplever at sykefraværet blant kvinner reduseres på arbeidsplasser der det legges opp til en livfasepolitikk som tilrettelegger for belastende perioder i livet.
3. Manglende tilrettelegging for «hele mennesket»: Alle arbeidstakere har godt av at arbeidsplassen tar hensyn til hele mennesket, og ikke bare det mennesket som eksisterer fra 08-16. Tall fra Avonovas nyeste (ennå ikke publiserte) Jobbhelserapport, som tar temperaturen på norsk arbeidsliv, viser at en betydelig del (17 prosent) av kvinner opplever at arbeidsplassen ikke tilrettelegger for «hele mennesket» i det hele tatt. Blant menn er tallet 11 prosent. Kan det rett og slett hende at kvinnelige ansatte har større behov for at deres ansettelsesforhold ses i et helhetlig perspektiv – at jobb og privatliv er i balanse med tid til rekreasjon og nok søvn?
4. Stillingsnivået påvirker sykefravær uavhengig av kjønn: Når man kommer opp på ledernivå, er vår erfaring at sykefraværet generelt sett er lavere. Dette gjelder uavhengig av kjønn. Denne erfaringen bryter med hypotesen om at sykefraværet er knyttet opp til økt sykdomsrisiko blant kvinner. Det er i hvert fall med på å nyansere bildet, og fortjener nærmere oppmerksomhet.
5. For lav HMS-innsats innen kvinnedominerte bransjer: Helse- og sosialyrker troner statistikken over sykefravær, og dette er en bransje dominert av kvinner. I våre kartlegginger og dialoger opplever vi fortsatt at HMS-innsatsen prioriteres for lavt i denne bransjen. Mange virksomheter har turnus og skiftarbeid og relativt høy grad av rapporterte tilfeller av vold, trusler og høye emosjonelle krav.

Ingen oppgitte interessekonflikter