Nye råd om fallforebygging er basert på det nyeste og beste kunnskapsgrunnlaget
Vi håper at våre oppklaringer gjør at prosessen med å ta rådene i bruk blir enklere.
Helsedirektoratet setter stor pris på at det er interesse for å forebygge fall på norske sykehus, og det er bra hvis dette kan bidra til at fallforebygging for eldre blir satt enda mer på dagsorden. I en kronikk i Dagens Medisin 1. februar skriver ansatte ved Sykehuset Levanger at de er både glad og skuffet over de nye rådene.
Rådene karakteriseres som vage, skjønnsbaserte og opp til den enkelte å tolke. Rådene er utformet for å nå helsepersonell i alle delene av helse- og omsorgstjenesten som møter pasienter og brukere med økt fallrisiko, og legger opp til at helsepersonell utviser skjønn i møte med den enkelte pasient. I tråd med god kunnskapsbasert implementeringspraksis må rådene tilpasses hver enkelt virksomhet og pasientgruppen der. Vi har tillit til at virksomhetene tilpasser rådene på en god måte.
Når man leser rådene, er det fint å vite at bruk av verbene skal, bør eller kan, handler om grad av normering.
Grad av normering
Når man leser rådene, er det fint å vite at bruk av verbene skal, bør eller kan, handler om grad av normering. “Skal” brukes kun når innholdet er regulert i lov eller forskrift. Når det står “bør”, er dette en sterk anbefaling, mens “kan” er en svak anbefaling der ulike valg kan være riktig.
Kronikkforfatterne skriver at det er problematisk å vite hvilke pasienter de skal fokusere på. Ansatte på sykehus har flere oppgaver, som å forebygge fall hos pasienter som er innlagt i sykehus, vurdere, kartlegge og behandle enkelte tilstander som gir økt fallrisiko hos eldre hjemmeboende når de er i kontakt med sykehus, og formidle eventuell risiko for framtidige fall ved utskrivelse. Vi ser at dette kan tydeliggjøres bedre.
Kronikkforfatterne skriver videre at multifaktoriell kartlegging er svært ressurskrevende. Rådene beskriver hvordan kartleggingen kan integreres i eksisterende rutiner ved innleggelse i sykehus, og at omfanget av kartlegging og valg av undersøkelser tilpasses aktuell situasjon, forhold hos pasienten og ressurser.
Det nyeste og beste kunnskapsgrunnlaget
Digitale tilsyn er ett av flere tiltak som kan vurderes for aktuelle pasienter, men det fremgår av rådene at disse skal vurderes som individuelt tilpassede tiltak der det kan være nyttig. Det skjer mye spennende forskning på digitalt tilsyn, men kunnskapen er ung og variasjonen i tjenestene er stor, både når det gjelder tilgang og kompetanse.
Kunnskapsgrunnlaget for de nye nasjonale faglige rådene er hentet fra World guidelines for falls prevention and management for older adults, som er det nyeste og beste kunnskapsgrunnlaget på feltet. De anbefaler å unngå tradisjonelle screeningverktøy fordi det stjeler tid og de er ikke gode nok til å skille grad av risiko. Derfor anbefaler vi at alle pasienter over 65 år som er innlagt på sykehus vurderes til å ha høy risiko for fall. Risiko for fall hos eldre endrer seg for mange i det de kommer på sykehus, blant annet på grunn av forvirring, infeksjoner, kirurgi, smerter, søvnproblemer og nye legemidler. I utarbeidelsen av rådene ble særlig aldersgrensen diskutert med arbeidsgruppen. 65 år ble til slutt valgt på bakgrunn av anbefalingene i World falls guidelines, samt innspill fra ekstern høring om å benytte samme aldersgrense som for hjemmeboende.
Vi vil gjerne takke kronikkforfatterne for å engasjere seg i arbeidet med å gjøre de fallforebyggende rådene enda bedre, og vi håper at våre oppklaringer gjør at prosessen med å ta rådene i bruk blir enklere. Vi vil vurdere innspillene med tanke på justering av rådene.
Ingen oppgitte interessekonflikter
