Nybrottsarbeid innen psykisk helse

UTALLIGE INNSPILL i arbeidet med opptrappingsplanen for psykisk helse handler om at samarbeidet og sammenhengen mellom de ulike hjelpetilbudene må bli bedre. Dette understøttes av krystallklare rapporter som peker på utfordringer knyttet til samhandling mellom kommunenes tilbud og psykisk helsevern for barn og unge. Barneombudet har pekt på utfordringer med ulik praksis ved vurdering av henvisninger, at barn og unge med behov for hjelp ikke blir raskt ivaretatt, og at barn og unge ikke alltid har tilgang til riktig helsehjelp.

DE SOM trenger hjelp må oppleve et helhetlig hjelpetilbud, der forskjellige tjenester og nivåer samarbeider og snakker sammen. Det er spesielt viktig i møte med barn og unge, og for dem med langvarige og sammensatte behov. Dette tar vi på alvor og starter med denne planen opp et arbeid som integrerer tjenestene og nivåene. Første steg er å pilotere en integrert ungdomstjeneste. Det betyr at kommunen og spesialisthelsetjenesten skal samarbeide på ett nivå. Det betyr også at vi vil vurdere tjenester fra andre sektorer inn, for eksempel kan det være aktuelt med et forsterket samarbeid med barnevernet og NAV. Det er nybrottsarbeid!

VI VIL også møte organiserings- og samhandlingsutfordringene på andre måter. Regjeringen har blant annet invitert kommuner og fylkeskommuner til å søke om å bli forsøkskommuner. Forsøkskommuner vil få mulighet til å teste ut nye måter å løse oppgaver på gjennom fritak fra regelverk. Det kan for eksempel være aktuelt med forsøk både innenfor og mellom de ulike velferdstjenestene som fremmer tidlig og mer samordnet innsats for barn og unge.

DET ER også viktig å senke terskelen for at unge skal få psykisk helsehjelp. Derfor vurderer vi å fjerne egenandelen for unge til og med 25 år for behandling i psykisk helsevern. Terskelen for å oppsøke psykisk helsehjelp skal ikke styres av personlig økonomi. Like viktig er det at tjenestene er lett tilgjengelige, nært der du bor og har åpen dør – enten det er digitalt eller fysisk. Vi mener alle innbyggere skal ha tilgang til gode lavterskeltilbud – uansett hvor i landet du bor – og uavhengig av alder. Dette er et tydelig mål i planen.

OPPTRAPPINGSPLANEN VISER at regjeringen prioriterer psykisk helse, og vi har satt oss ambisiøse resultatmål. Blant annet at barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager reduseres med 25 prosent, og at andelen unge som blir uføre med bakgrunn i psykiske plager reduseres. For aller første gang setter vi også et tydelig politisk mål om å øke levealderen for personer med alvorlige psykiske lidelser. De har ofte samtidige rusmiddelproblemer, og lever som gruppe mange år kortere enn resten av befolkningen. Det er en ulikhet vi som samfunn ikke kan la stå. For å nå dette målet, er det viktig med tidlig intervensjon og styrking av hele behandlingskjeden.

DET ER et stort arbeid som ligger foran oss, og vi trenger løsninger på både kort og lang sikt. Derfor skal innsatsen trappes opp de neste ti årene, og det følger penger med planen. Det er et tydelig skille til forrige regjering, som la frem en plan uten midler. Vi vet at det krever både penger og fagfolk for å skape endring, bedring og økt livskvalitet. Derfor har vi sagt at det følger minst 3 milliarder kroner med planen.

DE MANGE innspillene til opptrappingsplanen har vært avgjørende for våre prioriteringer. Skal vi lykkes med endringene som er tegnet opp, må brukere, pårørende og fagfolk få større og nødvendig spillerom. Tid til faget og til pasientene, tillit i relasjonene og medvirkning på egen arbeidsplass og på tjenesteutformingen må ligge til grunn. Da får vi bedre tjenester og flere får god hjelp. Det skal vi få til sammen.

PLANEN PEKER retning for en mer bærekraftig og fremtidsrettet psykisk helsetjeneste som er tilgjengelig der vi lever livene våre. Målet vårt er at tjenestene skal samarbeide bedre og gi god og helhetlig hjelp. Til syvende og sist handler det om at hver og en oss skal ha det bra og leve gode liv.