- Noe for enhver smak?
Hvordan står det til med legekontorenes helse? Er farger og møbler komponert slik at pasienten ønskes velkommen på en lun og omsorgsfull måte?
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
LEGEKONTORER Gjennomtenkte løsninger er ikke karakteristikken som faller interiørarkitekt Sissel Hoflandsdal lettest i munnen etter at hun har vurdert fotografiene av et tilfeldig utvalg bergenske legekontorer Dagens Medisin oppsøkte en mild novemberdag.
- Noen steder har man forsøkt, uten å komme riktig i mål. Kanskje har man møbler, eller får greit og rimelig hånd om brukbare ting. De plasserer man gjerne i venterom og kontorer, uten hensyn til om de passer inn eller ikke. Gardiner og farger velges ut fra personlig smak, naturlig nok. Det kan bli mye rart av det også, sier interiørarkitekten.
- Bort med hjemmefølelsen!
Mange kontorer bærer preg av et ønske om å skape trygghet for pasienter via «hjemmefølelse», særlig i venterom. - Dette forsøker jeg så langt mulig å unngå. Et legekontor er et offentlig sted, ikke et sted man søker for å slappe av. For meg er det viktig å trekke grenser her. Trivsel er viktig, både for dem som har sin arbeidsplass i lokalene, og for dem som av ulike årsaker må oppsøke et legekontor. Det kan oppnås, uten samtidig å gjøre lokalene til en forlengelse av hjemmet. Samtidig har vi balansen mot det sterile, upersonlige. Ofte en utfordring, sier Hoflandsdal. Dominerende møbler
Fjøsanger legesenter holder til i en fasjonabel villa, opprinnelig bygget som herskapelig privatbolig for en bergensk skipsreder. Lokalene er i stor grad beholdt i opprinnelig stand, bare nødvendige møbler og utstyr er tilført. Arkitekten: - Her er nok volum og kvalitet. Et praktfullt lokale, hvor møbler og annet utstyr i stor grad må underordne seg. Det har man tydelig ikke tenkt på. De kongeblå venteromsmøblene står formelig og dirrer mot den fasjonable brystningen. Vurdering: Her er det lite som skal til for å heve inntrykket betydelig. «Hjemmekoselig»
Fyllingsdalen 3-legesenter holder til på toppen av et varehus i ti år gamle lokaler. Tre allmennleger til her. Ekspedisjonen er trang og fungerer også som personalets spiserom. Venterom i gangen. Kontorene ble pusset opp for noen år siden. Veggene er lyse gipsvegger, nøytrale. Arkitekten: - Her kan jeg ane et snev av en tanke bak, særlig i venterommet. Møblene virker gode. I resepsjonen har man forsøkt å gjøre det hjemmekoselig, det har åpenbart sammenheng med dobbeltfunksjonen som spiserom. Ikke helt heldig, synes jeg. På legekontoret virker møbleringen mer tilfeldig, gardiner dekker en hel langvegg. Det er åpenbart nødvendig for å hindre innsyn. Valget av en mønstret gardin med sterke farger gir rommet et mørkt, litt innestengt preg. Vurdering: Ved å tenke litt annerledes er det mulig å endre karakteren fullstendig, gjøre det luftigere. «Personlig preg»
Solopraksis - Rådhusgaten holder til oppe i etasjene i en eldre bygård midt i Bergen sentrum. Det er ikke bygget som legekontor, men pusset opp for noen år siden. Venterom delvis i gangen, delvis i eget rom. Arkitekten: Dr. Ragnhild Eriksens kontor er sterkt preget av legens personlige smak. Et feminint kontor, innredet på grensen til det hjemlige. Litt for hjemmekoselig etter min personlige smak. Likevel; her har man grepet fatt i lokalene og forsøkt seg på en helhet. Vurdering: Møblene krasjer litt. Selve legekontoret virker overfylt, litt innestengt. «Kjølig og nøkternt»
Dette kontoret til to spesialister holder til i en eldre kontorgård i Nestun sentrum utenfor Bergen. Lokalene er i ferd med å bli for trange, men er nylig pusset opp. Et knøtt av et venterom tilbys pasientene. Arkitekten: - Kontoret gir umiddelbart et kjølig, nøkternt preg. Lyse, nøytrale vegger gir et lyst inntrykk. I begge kontorene er store glassflater dekket av gardiner, permanent trukket for. Gardinene er flotte i fargen, holdt i kjølig blått/grønt. Dette understreker det nøkterne i lokalene, men gir samtidig lokalet et dominerende, litt voldsomt preg. Gardinene «dreper» rommet til en viss grad. Vurdering: Her er det rom for oppmyking. Også lyse rullegardiner eller persienner vil hindre innsyn og gjøre kontorene langt lysere. De fargeglade gardinene kunne beholdes, men i mindre porsjoner. «Et brunt kontor»
Legekontor i et eldre hus, midt i Bergen sentrum. Ingenting er endret de siste 25 årene. Et brunt legekontor. Arkitekten: Jeg trodde ikke slike kontorer fantes lenger. Med japanske panelplater på veggene, plastmøbler og tekstiltapet. Her finnes 1970-årene fremdeles. Vurdering: Skal noe gjøres, må det en gjennomgripende endring til - i nært samarbeid med brukerne. I dette lokalet ligger det virkelig muligheter, med maling, dekorasjon og nye møbler. Opphav:
Mange kontorer bærer preg av et ønske om å skape trygghet for pasienter via «hjemmefølelse», særlig i venterom. - Dette forsøker jeg så langt mulig å unngå. Et legekontor er et offentlig sted, ikke et sted man søker for å slappe av. For meg er det viktig å trekke grenser her. Trivsel er viktig, både for dem som har sin arbeidsplass i lokalene, og for dem som av ulike årsaker må oppsøke et legekontor. Det kan oppnås, uten samtidig å gjøre lokalene til en forlengelse av hjemmet. Samtidig har vi balansen mot det sterile, upersonlige. Ofte en utfordring, sier Hoflandsdal. Dominerende møbler
Fjøsanger legesenter holder til i en fasjonabel villa, opprinnelig bygget som herskapelig privatbolig for en bergensk skipsreder. Lokalene er i stor grad beholdt i opprinnelig stand, bare nødvendige møbler og utstyr er tilført. Arkitekten: - Her er nok volum og kvalitet. Et praktfullt lokale, hvor møbler og annet utstyr i stor grad må underordne seg. Det har man tydelig ikke tenkt på. De kongeblå venteromsmøblene står formelig og dirrer mot den fasjonable brystningen. Vurdering: Her er det lite som skal til for å heve inntrykket betydelig. «Hjemmekoselig»
Fyllingsdalen 3-legesenter holder til på toppen av et varehus i ti år gamle lokaler. Tre allmennleger til her. Ekspedisjonen er trang og fungerer også som personalets spiserom. Venterom i gangen. Kontorene ble pusset opp for noen år siden. Veggene er lyse gipsvegger, nøytrale. Arkitekten: - Her kan jeg ane et snev av en tanke bak, særlig i venterommet. Møblene virker gode. I resepsjonen har man forsøkt å gjøre det hjemmekoselig, det har åpenbart sammenheng med dobbeltfunksjonen som spiserom. Ikke helt heldig, synes jeg. På legekontoret virker møbleringen mer tilfeldig, gardiner dekker en hel langvegg. Det er åpenbart nødvendig for å hindre innsyn. Valget av en mønstret gardin med sterke farger gir rommet et mørkt, litt innestengt preg. Vurdering: Ved å tenke litt annerledes er det mulig å endre karakteren fullstendig, gjøre det luftigere. «Personlig preg»
Solopraksis - Rådhusgaten holder til oppe i etasjene i en eldre bygård midt i Bergen sentrum. Det er ikke bygget som legekontor, men pusset opp for noen år siden. Venterom delvis i gangen, delvis i eget rom. Arkitekten: Dr. Ragnhild Eriksens kontor er sterkt preget av legens personlige smak. Et feminint kontor, innredet på grensen til det hjemlige. Litt for hjemmekoselig etter min personlige smak. Likevel; her har man grepet fatt i lokalene og forsøkt seg på en helhet. Vurdering: Møblene krasjer litt. Selve legekontoret virker overfylt, litt innestengt. «Kjølig og nøkternt»
Dette kontoret til to spesialister holder til i en eldre kontorgård i Nestun sentrum utenfor Bergen. Lokalene er i ferd med å bli for trange, men er nylig pusset opp. Et knøtt av et venterom tilbys pasientene. Arkitekten: - Kontoret gir umiddelbart et kjølig, nøkternt preg. Lyse, nøytrale vegger gir et lyst inntrykk. I begge kontorene er store glassflater dekket av gardiner, permanent trukket for. Gardinene er flotte i fargen, holdt i kjølig blått/grønt. Dette understreker det nøkterne i lokalene, men gir samtidig lokalet et dominerende, litt voldsomt preg. Gardinene «dreper» rommet til en viss grad. Vurdering: Her er det rom for oppmyking. Også lyse rullegardiner eller persienner vil hindre innsyn og gjøre kontorene langt lysere. De fargeglade gardinene kunne beholdes, men i mindre porsjoner. «Et brunt kontor»
Legekontor i et eldre hus, midt i Bergen sentrum. Ingenting er endret de siste 25 årene. Et brunt legekontor. Arkitekten: Jeg trodde ikke slike kontorer fantes lenger. Med japanske panelplater på veggene, plastmøbler og tekstiltapet. Her finnes 1970-årene fremdeles. Vurdering: Skal noe gjøres, må det en gjennomgripende endring til - i nært samarbeid med brukerne. I dette lokalet ligger det virkelig muligheter, med maling, dekorasjon og nye møbler. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Tema: Allmennlegen, Dagens Medisin 20/00
Berta Styve Lid
