Mulighetenes kunst
Epidemiologen: Først da han selv ble alvorlig syk, våget Lars Vatten å satse på epidemiologi som fagfelt. Nå har han et langvarig forhold til faget - et forhold han håper aldri tar slutt.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Jeg husker jeg tenkte at hvis jeg ikke skulle leve så lenge, burde jeg jobbe med det jeg kanskje innerst inne hadde hatt lyst til i flere år, forteller Lars Vatten.
Dette er 20 år siden. Kreftsykdommen er han kvitt, og ved Institutt for Samfunnsmedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, trives professor Vatten utrolig godt med å finne ut hvorfor sykdommer rammer som de gjør.
- Men i utgangspunket var jeg skeptisk til det hele. Jeg trodde ganske enkelt ikke at dette var noe for meg. «Æren» for det skal Knut Westlund ha, professor ved Universitet i Tromsø. Han var en fryktinngytende person som fikk meg til å tvile på om jeg ville klare det, men på en eller annen måte trigget han noe viktig!
Fra frykt til tenning
Dette portrettets journalist ble advart på forhånd: - Han vil nok fremstille seg selv som en ytterst kjedelig person, sa broren. Og ganske riktig. - Jeg vet ikke helt hva som er så interessant med meg og det jeg driver med, sier Lars Vatten etter å ha vist meg inn i stuen. Akkurat der får han ikke svar, for jeg har fremdeles andres ord om ham i ørene: Åpen, faglig dyktig, god kollega, fin å jobbe sammen med. Vi går derfor videre. Etter den noe fryktinngytende introduksjonen til faget på medisinstudiet, omfavnet han likevel epidemiologien. Som SINTEF-lege dro han til Minnesota i USA på et sommerkurs i faget. - Der fikk jeg knalltenning! Deretter søkte jeg Kreftforeningen om stipend, og igjen fikk jeg muligheten til å reise ut og lære mer om dette. Nå gikk turen til Chapel Hill i North Carolina. Her møtte han professor David Kleinbaum, som virkelig nørte oppunder interessen. - Han var fantastisk flink til å undervise. Da jeg kom hjem etter ett år med en mastergrad om emnet, tenkte jeg: Dæven, nå har jeg lært mye. Og jeg skjønte at dette kunne jeg drive på med. Det har han gjort siden. Om å finne faget
At den skoleflinke gutten fra Sunndalsøra skulle studere medisin, var aldri noe tema hjemme hos familien Vatten. Industri, fotball, fiske og hornmusikk var liksom greiene på Sunndalsøra, i forhold til jobb og fritid den gangen. - Faren min tenkte som så, at om jeg tok lærerskolen, var det bra nok. Lars gikk derimot gymnaset og dro ett år til USA som utvekslingsstudent. Dette året hadde stor betydning for at han reiste tilbake senere. Etterpå studerte han sosiologi i Trondheim, men fant fort ut at det skulle han ikke gjøre. Deretter ble det en runde som pleiemedhjelper på psykiatrisk sykehus - med vask og stell av pasienter. Denne siden ved helsevesenet var heller ikke interessant, men på en eller annen måte søkte han seg til medisinen likevel: Det ble Tromsø. - Tromsø virket som en interessant by, studiet var nytt og det var radikalt, sier han. - Det som er spennende i ettertid, er å se på hvordan tilfeldigheter har påvirket valgene mine. I utgangspunktet har jeg ikke skjønt helt hvorfor det ble slik, men så har det vist seg å stemme forbløffende godt likevel. At jeg på en måte fant faget til slutt. Stemmen har et snev av forundring i seg. For ikke er han interessert i datafag, heller ikke statistikk, som man kanskje tror at epidemiologer må være. Derimot fengsles han av sykdommers naturlige forløp og årsaker til at noen får dem, mens andre ikke rammes. De lange linjene
Et søk i Lars Vattens prosjekter avslører en bred profil på forskningsfronten. Partnerbytte som årsak til tidligfødsler, hva forårsaker skallethet hos menn, sammenhengen mellom kosthold, fedme og trening. Men temaet han stadig vender tilbake til, og som han tok doktorgrad på, er årsaken til brystkreft hos kvinner. Sin egen kreftsykdom, og en mor som døde av kreft, har i tillegg gitt ham personlig erfaring med temaet. - Men det er de lange linjene som teller, sier Vatten. Så forteller han, litt motvillig, om sitt siste prosjekt - som ser på om hendelser som fosteret utsettes for under svangerskapet og tidlig i livet, kan gi brystkreft i voksen alder. Han forteller motvillig - fordi han samarbeider med en verdenskapasitet på området. Han ble kontaktet av professor Trichopoulos ved Harvard school of public health i Boston, som først satte frem denne hypotesen. I Trondheim har Lars Vatten og kolleger gått gjennom fødselsjournaler til alle som ble født på E. C Dahls stiftelse mellom 1920 og 1966, i alt 60.000 personer. Dette er gjort mulig med amerikanske forskningsmidler. - En kreftsvulst er jo noe som vokser, og den kan like gjerne bruke et helt liv på å vokse og utvikle seg. Poenget er at dette vet vi alt for lite om. De nye synsmåtene gjør at vi må flytte perspektivet til også å studere faktorer som virker inn på fosteret og de første leveår, like mye som påvirkninger man får i voksen alder. Artikkel i kne
Professoren byr på mørk sjokolade - og filosoferer mer over sin lidenskap for et fag som han i utgangspunktet ikke trodde passet ham. - Jeg liker «å hesje» sier han. Det vil si å holde på med det som for mange er kjedelig, men nødvendig arbeid. Samtidig er denne typen forskning på sett og vis mulighetenes kunst; som tar utgangspunkt i noe så tørt og kjedelig som tall og statistikk, men der du må være kreativ, disiplinert og fantasifull for å hente ut informasjon. I tillegg liker han å skrive, selv om han synes det er like tungt i dag som for ti år siden. - Men jeg liker å jobbe med stoffet, få det til å tilstå på en måte, og få artikkelen «i kne». Han har en god penn, sier kolleger. En egenskap han kommer til å bruke i mange år ennå. For 53-åringen har allerede bestemt seg for at han kommer til å holde på til langt over pensjonsalder, ja hvis hodet holder, for materiale har han nok av. Frihet uten like
Han sitter nemlig på et gullegg, nå som han har fått jobben med å pushe nordtrøndernes helseopplysninger til resten av kollegene sine. Gjennom snart tre tiår har den nordtrønderske befolkningen frivillig latt seg tappe, måle, veie og undersøke på kryss og tvers. Dataene i HUNT 1 (1984-86) og HUNT 2 (1995-97) er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning, og er et svært betydningsfullt verktøy i studier av samspillet mellom genetisk disposisjon, livsstil og miljøpåvirkning. - Her ligger det utrolig mye uutnyttet potensial. 20 år gamle data er fremdeles verdifulle. Når vi i HUNT 1 sjekket overvekt, kondisjon og blodtrykk, kan vi i HUNT 2 og 3 se hvordan det har gått med dem. Kan god kondisjon til en viss grad kompensere for den virkningen overvekt har på blodtrykket og andre helsefarer, for eksempel? De buskete øyenbrynene hever seg en smule. Han har nese for de gode ideer. - I mitt fag handler det om å slippe fantasien løs og se sammenhenger som kan gi gode prosjekter. Vi har en frihet uten like, en frihet jeg elsker. Slik sett er vi privilegerte her vi sitter i utkanten av verden, sier Vatten. Han ønsker seg mer konkurranse om forskerstillingene. - Skal vi komme i posisjon, må vi vende oss utover, konkurransen er stor i utlandet. Det kan gjerne være som i fotballverdenen, med overganger, salg og kjøp av forskere. Pliktens glede
Lars Vatten liker både skøyter og fotball. Selv var han aktiv skøyteløper som ung. - Men jeg ble aldri noe god, fordi jeg måtte ta hvileskjær etter hver sving. Han er genuint interessert i faget og jakter på «skalper» i internasjonale anerkjente tidsskrift med artiklene sine, men i det nye funkishuset han flyttet inn i for ett år siden, sysler han gjerne med andre ting. Noen «handy man» har han aldri vært. - Hjemme var det far som gjorde alt slikt, men erfaringene tilsier at bare man holder på lenge nok, får man det jo til. Han forsøker å høres overbevisende ut. I huset og på hytta får han brynt seg på en del snekker- og malerarbeid, som gir en viss tilfredsstillelse. - Dette kaller jeg en slags pliktens glede, som å beise hus og hytte der resultatene kommer raskt. Han liker å lese, og han har ingen problemer med å skrive ut en stabel med artikler til gjennomlesing. I den litterære genren går det i politiske biografier, i tillegg til at han har lagt sin elsk på krimforfatteren James Lee Burke. - Jeg har aldri blitt så fascinert av en forfatter før, sier han, og påstår at han leser så mye og intenst at samboeren blir sjalu på forholdet til den 70-år gamle forfatteren. Hvite djevler
Denne dagen har Lars Vatten tatt seg tidlig fri fra jobben og syklet opp alle bakkene fra kontoret for å bli intervjuet. Syklingen gjør at han holder seg i form. Dette er han ganske opptatt av og går derfor turer i skog og mark både sommer og vinter. Han snakker gjerne om et kosthold uten «the four white devils»; sukker, hvitt mel, pasta og potet. Hovedårsaken til at vi legger på oss, ved siden av mangel på mosjon. Årsaken til denne interessen finner vi blant annet i bokhyllen. Der står to amerikanske bøker om kosthold som Lars Vatten har oversatt til norsk: «Hold deg frisk med riktig kosthold» og «South Beach-dietten». - Mens jeg var i Boston kom jeg i kontakt med Walter Willett, som skrev «Hold deg frisk...» Den viste seg å være veldig godt skrevet. Jeg tenkte at boken må oversettes. Mens Vatten pendlet mellom Bergen og Trondheim, gjorde han jobben ved hjelp av små lapper som han sendte til konsulenten i Gyldendal forlag. Willett forfekter et kosthold med færre lett fordøyde karbohydrater som stabiliserer blodsukkeret, på samme måte som Fedon Lindberg. - Han er ikke så dum på dette punktet, Fedon, sier Vatten ettertenksomt. - Dessuten bør vi spise mer av det sunne fettet, skynder han seg å legge til. Som epidemiolog kan han ikke la være å lure på hvordan det økende fedmeproblemet blant befolkningen vil virke inn på statistikkene hans over tid. Men det er en annen sak. Opphav:
Dette portrettets journalist ble advart på forhånd: - Han vil nok fremstille seg selv som en ytterst kjedelig person, sa broren. Og ganske riktig. - Jeg vet ikke helt hva som er så interessant med meg og det jeg driver med, sier Lars Vatten etter å ha vist meg inn i stuen. Akkurat der får han ikke svar, for jeg har fremdeles andres ord om ham i ørene: Åpen, faglig dyktig, god kollega, fin å jobbe sammen med. Vi går derfor videre. Etter den noe fryktinngytende introduksjonen til faget på medisinstudiet, omfavnet han likevel epidemiologien. Som SINTEF-lege dro han til Minnesota i USA på et sommerkurs i faget. - Der fikk jeg knalltenning! Deretter søkte jeg Kreftforeningen om stipend, og igjen fikk jeg muligheten til å reise ut og lære mer om dette. Nå gikk turen til Chapel Hill i North Carolina. Her møtte han professor David Kleinbaum, som virkelig nørte oppunder interessen. - Han var fantastisk flink til å undervise. Da jeg kom hjem etter ett år med en mastergrad om emnet, tenkte jeg: Dæven, nå har jeg lært mye. Og jeg skjønte at dette kunne jeg drive på med. Det har han gjort siden. Om å finne faget
At den skoleflinke gutten fra Sunndalsøra skulle studere medisin, var aldri noe tema hjemme hos familien Vatten. Industri, fotball, fiske og hornmusikk var liksom greiene på Sunndalsøra, i forhold til jobb og fritid den gangen. - Faren min tenkte som så, at om jeg tok lærerskolen, var det bra nok. Lars gikk derimot gymnaset og dro ett år til USA som utvekslingsstudent. Dette året hadde stor betydning for at han reiste tilbake senere. Etterpå studerte han sosiologi i Trondheim, men fant fort ut at det skulle han ikke gjøre. Deretter ble det en runde som pleiemedhjelper på psykiatrisk sykehus - med vask og stell av pasienter. Denne siden ved helsevesenet var heller ikke interessant, men på en eller annen måte søkte han seg til medisinen likevel: Det ble Tromsø. - Tromsø virket som en interessant by, studiet var nytt og det var radikalt, sier han. - Det som er spennende i ettertid, er å se på hvordan tilfeldigheter har påvirket valgene mine. I utgangspunktet har jeg ikke skjønt helt hvorfor det ble slik, men så har det vist seg å stemme forbløffende godt likevel. At jeg på en måte fant faget til slutt. Stemmen har et snev av forundring i seg. For ikke er han interessert i datafag, heller ikke statistikk, som man kanskje tror at epidemiologer må være. Derimot fengsles han av sykdommers naturlige forløp og årsaker til at noen får dem, mens andre ikke rammes. De lange linjene
Et søk i Lars Vattens prosjekter avslører en bred profil på forskningsfronten. Partnerbytte som årsak til tidligfødsler, hva forårsaker skallethet hos menn, sammenhengen mellom kosthold, fedme og trening. Men temaet han stadig vender tilbake til, og som han tok doktorgrad på, er årsaken til brystkreft hos kvinner. Sin egen kreftsykdom, og en mor som døde av kreft, har i tillegg gitt ham personlig erfaring med temaet. - Men det er de lange linjene som teller, sier Vatten. Så forteller han, litt motvillig, om sitt siste prosjekt - som ser på om hendelser som fosteret utsettes for under svangerskapet og tidlig i livet, kan gi brystkreft i voksen alder. Han forteller motvillig - fordi han samarbeider med en verdenskapasitet på området. Han ble kontaktet av professor Trichopoulos ved Harvard school of public health i Boston, som først satte frem denne hypotesen. I Trondheim har Lars Vatten og kolleger gått gjennom fødselsjournaler til alle som ble født på E. C Dahls stiftelse mellom 1920 og 1966, i alt 60.000 personer. Dette er gjort mulig med amerikanske forskningsmidler. - En kreftsvulst er jo noe som vokser, og den kan like gjerne bruke et helt liv på å vokse og utvikle seg. Poenget er at dette vet vi alt for lite om. De nye synsmåtene gjør at vi må flytte perspektivet til også å studere faktorer som virker inn på fosteret og de første leveår, like mye som påvirkninger man får i voksen alder. Artikkel i kne
Professoren byr på mørk sjokolade - og filosoferer mer over sin lidenskap for et fag som han i utgangspunktet ikke trodde passet ham. - Jeg liker «å hesje» sier han. Det vil si å holde på med det som for mange er kjedelig, men nødvendig arbeid. Samtidig er denne typen forskning på sett og vis mulighetenes kunst; som tar utgangspunkt i noe så tørt og kjedelig som tall og statistikk, men der du må være kreativ, disiplinert og fantasifull for å hente ut informasjon. I tillegg liker han å skrive, selv om han synes det er like tungt i dag som for ti år siden. - Men jeg liker å jobbe med stoffet, få det til å tilstå på en måte, og få artikkelen «i kne». Han har en god penn, sier kolleger. En egenskap han kommer til å bruke i mange år ennå. For 53-åringen har allerede bestemt seg for at han kommer til å holde på til langt over pensjonsalder, ja hvis hodet holder, for materiale har han nok av. Frihet uten like
Han sitter nemlig på et gullegg, nå som han har fått jobben med å pushe nordtrøndernes helseopplysninger til resten av kollegene sine. Gjennom snart tre tiår har den nordtrønderske befolkningen frivillig latt seg tappe, måle, veie og undersøke på kryss og tvers. Dataene i HUNT 1 (1984-86) og HUNT 2 (1995-97) er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning, og er et svært betydningsfullt verktøy i studier av samspillet mellom genetisk disposisjon, livsstil og miljøpåvirkning. - Her ligger det utrolig mye uutnyttet potensial. 20 år gamle data er fremdeles verdifulle. Når vi i HUNT 1 sjekket overvekt, kondisjon og blodtrykk, kan vi i HUNT 2 og 3 se hvordan det har gått med dem. Kan god kondisjon til en viss grad kompensere for den virkningen overvekt har på blodtrykket og andre helsefarer, for eksempel? De buskete øyenbrynene hever seg en smule. Han har nese for de gode ideer. - I mitt fag handler det om å slippe fantasien løs og se sammenhenger som kan gi gode prosjekter. Vi har en frihet uten like, en frihet jeg elsker. Slik sett er vi privilegerte her vi sitter i utkanten av verden, sier Vatten. Han ønsker seg mer konkurranse om forskerstillingene. - Skal vi komme i posisjon, må vi vende oss utover, konkurransen er stor i utlandet. Det kan gjerne være som i fotballverdenen, med overganger, salg og kjøp av forskere. Pliktens glede
Lars Vatten liker både skøyter og fotball. Selv var han aktiv skøyteløper som ung. - Men jeg ble aldri noe god, fordi jeg måtte ta hvileskjær etter hver sving. Han er genuint interessert i faget og jakter på «skalper» i internasjonale anerkjente tidsskrift med artiklene sine, men i det nye funkishuset han flyttet inn i for ett år siden, sysler han gjerne med andre ting. Noen «handy man» har han aldri vært. - Hjemme var det far som gjorde alt slikt, men erfaringene tilsier at bare man holder på lenge nok, får man det jo til. Han forsøker å høres overbevisende ut. I huset og på hytta får han brynt seg på en del snekker- og malerarbeid, som gir en viss tilfredsstillelse. - Dette kaller jeg en slags pliktens glede, som å beise hus og hytte der resultatene kommer raskt. Han liker å lese, og han har ingen problemer med å skrive ut en stabel med artikler til gjennomlesing. I den litterære genren går det i politiske biografier, i tillegg til at han har lagt sin elsk på krimforfatteren James Lee Burke. - Jeg har aldri blitt så fascinert av en forfatter før, sier han, og påstår at han leser så mye og intenst at samboeren blir sjalu på forholdet til den 70-år gamle forfatteren. Hvite djevler
Denne dagen har Lars Vatten tatt seg tidlig fri fra jobben og syklet opp alle bakkene fra kontoret for å bli intervjuet. Syklingen gjør at han holder seg i form. Dette er han ganske opptatt av og går derfor turer i skog og mark både sommer og vinter. Han snakker gjerne om et kosthold uten «the four white devils»; sukker, hvitt mel, pasta og potet. Hovedårsaken til at vi legger på oss, ved siden av mangel på mosjon. Årsaken til denne interessen finner vi blant annet i bokhyllen. Der står to amerikanske bøker om kosthold som Lars Vatten har oversatt til norsk: «Hold deg frisk med riktig kosthold» og «South Beach-dietten». - Mens jeg var i Boston kom jeg i kontakt med Walter Willett, som skrev «Hold deg frisk...» Den viste seg å være veldig godt skrevet. Jeg tenkte at boken må oversettes. Mens Vatten pendlet mellom Bergen og Trondheim, gjorde han jobben ved hjelp av små lapper som han sendte til konsulenten i Gyldendal forlag. Willett forfekter et kosthold med færre lett fordøyde karbohydrater som stabiliserer blodsukkeret, på samme måte som Fedon Lindberg. - Han er ikke så dum på dette punktet, Fedon, sier Vatten ettertenksomt. - Dessuten bør vi spise mer av det sunne fettet, skynder han seg å legge til. Som epidemiolog kan han ikke la være å lure på hvordan det økende fedmeproblemet blant befolkningen vil virke inn på statistikkene hans over tid. Men det er en annen sak. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Lars Vatten (53), Tromsøkullet 1980: Cand med i Tromsø 1988: Master i epidemiologi, Chapel Hill, North Carolina. 1990: Dr med i Trondheim 1991-96: Forsker i Norges Forskningsråd. 1996: Professor, Det medisinske fakultet, Institutt for samfunnsmedisin, Trondheim |
Bilag: Kulltreffet 1980, Dagens Medisin 22/05
Anne-Lise Aakervik
