– Det er et paradoks at nyutdanna leger må vente på å få bruke sin kompetanse, samtidig som Norge mangler fastleger og importerer sykehusspesialister fra utlandet, sier ny Nmf-leder Håvard Ulsaker. Foto: Privat

– LIS1 er og forblir en flaskehals

Den nye lederen for Norsk medisinstudentforening (Nmf) skal fortsette å kjempe for flere LIS1-stillinger.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Saken er oppdatert kl 12:46: Vi skrev først at Ulsaker hadde tatt over som leder. Det er ikke riktig, for det skjer først 1.januar. Ohr er fortsatt leder av Nmf.

Håvard Ulsaker har vært engasjert i Norsk medisinstudentforening i flere år, nå sist som arbeidslivsansvarlig. Han tar over etter nåværende leder Øystein Ohr 1.januar.

– Jeg er blitt godt kjent med foreningen de siste årene, både fagforeningsarbeidet til Nmf og vårt engasjement innenfor folkehelse og global helse. Jeg har jobbet med mange av våre kjernesaker og har en del tanker om hvordan Nmf og Legeforeningen bør arbeide videre med for eksempel LIS1 og utdanningskapasitet på medisin, sier Ulsaker.

De siste to årene har han ledet grunnutdanningskomiteen og arbeidslivskomiteen i foreningen.

– Nå er jeg glad for å ta engasjementet og arbeidet mitt et hakk videre sammen med resten av et utrolig kompetent styre.

– Hvilke tre saker er viktigst for deg fremover?

– LIS1 og arbeidsmarkedet for nyutdannede leger. LIS1 er og forblir en flaskehals. De 38 nye stillingene i Helse Nord er et kjærkomment tiltak, men det haster med å få på plass enda flere nye stillinger.
– Det er et paradoks at nyutdannede leger må vente på å få bruke sin kompetanse, samtidig som Norge mangler fastleger og importerer sykehusspesialister fra utlandet.

– Situasjonen for dem som ikke får LIS1 er uheldig. Mange jobber i såkalte postlegestillinger, og det er ingen optimal løsning. Vi mener at disse stillingene bør omgjøres til LIS1-stillinger.

–  Men Nmf er tydelige på at vi ikke ønsker å forby disse stillingene uten at de erstattes LIS1-stillinger. Stillingene er en av få muligheter nyutdannede uten LIS1 har til å skaffe seg relevant arbeidserfaring og stille sterkere til neste søknadsrunde av LIS1, sier han.
Les mer: Ylf: – Sterkt kritisk til at ferske leger ansettes som postleger

Ulsaker trekker også frem utdanningskapasitet på medisin i Norge som en viktig sak han vil jobbe for.

– De medisinske fakultetene i Norge utdanner litt i overkant av 600 leger årlig. Vi er dermed helt avhengige av at de norske medisinstudentene i utlandet kommer tilbake for å jobbe i den norske helsetjenesten.

– Men vi ønsker at Norge skal ta et større ansvar for å utdanne flere av sine egne leger. Dette henger nøye sammen med argumentasjonen om hvorfor vi trenger flere LIS1-stillinger. Man må se hele løpet under ett - fra grunnutdanningen gjennom LIS1 til den videre spesialistutdanningen.

– Jeg vil arbeide for at konklusjonen i Grimstad-rapporten om å etablere flere studieplasser på medisin i Norge, følges opp politisk, sier Ulsaker, og viser til Grimstautvalgets rapport som ble lagt frem i september.

Utvalget utredet blant annet muligheten for å øke antallet studenter på medisinstudiet, og fastslo at kapasiteten må økes med 440 nye studieplasser.

Global helse
Ulsaker sier han tror løsningen blant annet ligger i å øke antall studieplasser på de eksisterende medisinske fakultetene, for eksempel gjennom ulike satellitt-løsninger etter Bodø/Finnmark-modellen ved UiT eller Levanger-modellen på NTNU. 

–  I tillegg er arbeidet innenfor folkehelse og global helse viktig for Nmf. Jeg ønsker at vi som medisinstudenter skal kunne bidra med vår faglige stemme i slike spørsmål. Jeg håper vi kan strukturere vårt arbeid slik at vi blir en relevant aktør blant annet i spørsmål om studenthelse, sammenhengen mellom klimaendringer og folkehelsen - og antimikrobiell resistens.
Vil jobbe på sykehus

– Hvilken type lege ønsker du å bli?

– Jeg ser primært for meg å jobbe på sykehus. Ved siden av studiet har jeg et forskerlinjeprosjekt innen minimal invasiv kirurgi på hovedpulsåren.

– Det å kunne jobbe med noe i skjæringspunktet mellom medisin og teknologi, synes jeg virker veldig spennende. I tillegg håper jeg å bli en lege som har tid til den enkelte pasient og møter dem på en god måte som fagperson.

– Det forutsetter at vi har arbeidsbetingelser som gjør at leger får bruke mer av tiden sin på å gi god pasientbehandling, avslutter Ulsaker.

– Klar til innsats om legeutdanning

I en kronikk i Dagens Medisin tirsdag, skriver Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF (HSØ) og Nina Mevold, administrerende direktør ved Sørlandet sykehus HF (SSHF) at UiO og Helse Sør-Øst vil støtte regjeringen hvis den vedtar Grimstad-utvalgets forslag om å opprette 440 nye studieplasser innen medisin – og at de vil legge til rette for nye studieplasser i Sørøst-Norge.

– Sørlandet sykehus HF er klar for innsats og samarbeid om legeutdanning.Det medisinske fakultetet ved UiO og Sørlandet sykehus HF har inngått en samarbeidsavtale for å gjøre Sørlandet til et attraktivt studiested for medisinstudenter. En andel av medisinstudenter fra UiO vil få deler av sin praksisopplæring ved Sørlandet sykehus, kombinert med økt forskning ved sykehuset. Dette inngår i UiO og HSØs langsiktige plan om å etablere flere studieplasser innen medisin i Norgem skriver de tre.

Dette er Nmf-leder Ulsaker positiv til:

– Det er supert at UiO og HSØ nå tenker i disse baner med en utdanningsmodell i Agder i samarbeid med Sørlandet Sykehus. Det støtter Nmf fullt ut. Det er mange mellomstore sykehus i HSØ som har bred erfaring med utdanning og veiledning av LIS-leger. Mer av denne kompetansen bør benyttes i legenes grunnutdanning, sier han til Dagens Medisin.

Powered by Labrador CMS