RESERVASJONS-FØLGER: Statens legemiddelverk mener det er mulig å gjøre innsparinger dersom leger ikke legger inn reservasjoner ved forskrivning av blant annet allergimedisiner over folketrygden.
Foto: DM-arkivSLV: I disse tilfellene kan legen hindre medisinbytte
Dersom legene hadde lagt om praksisen når det gjelder å reservere mot medisinbytte for tre spesifikke legemidler, ville det være mulig å spare 60 millioner kroner årlig, anslår Statens legemiddelverk. Nå konkretiserer SLV vilkårene.
Fra 2001 ble det mulig med medisinbytte, eller generisk bytte, ved forskrivning av legemidler på folketrygdens regning.
Det innebærer at pasienter kan få et annet legemiddel enn det legen har forskrevet, men med samme virkestoff. Det er likevel mulig for leger å reservere resepter mot slike bytter, dersom det foreligger «tungtveiende medisinske grunner».
Lav reservasjonsgrad
Ifølge SLV reserverer leger i gjennomsnitt fire prosent av reseptene. Det fremgår i en nettsak på SLVs nettsider. Men noen legemidler skiller seg ut.
«Dette gjelder særlig legemidlene Nexium, Zyrtec og Lipitor hvor legereservasjonsgraden i 2021 var henholdsvis 21, 9 og 7 prosent», skriver SLV.
Nexium består av virkestoffet esmoprazol og reduserer magesyre. Zyrtec består av antihistamin og benyttes mot allergi, og Lipitor er et statin og benyttes for å redusere kolesterolnivået i blodet.
I 2012 reserverte legene seg mot bytte ved omtrent seks prosent av blåreseptforskrivingene. Også da ble Zyrtec trukket frem som eksempel.
Anslår besparelse på 60 millioner
Ifølge SLV er det ingen faglig forklaring på hvorfor disse tre spesifikke medisinene bør velges foran andre.
Når en lege reserverer mot bytte, dekker folketrygden ekstrakostnadene, men hvis pasienten reserverer seg mot bytte, må ekstrakostnadene dekkes av pasienten selv.
«Disse tre legemidlene utgjør en tredjedel av den totale kostnaden ved legenes reservasjon mot bytte i apotek», skriver SLV.
Etaten anslår at folketrygden kunne spart rundt 60 millioner kroner årlig, dersom forskrivningen av disse tre medisinene hadde ligget på gjennomsnittlig nivå.
Skal vurderes individuelt
Etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Statens legemiddelverk isteden konkretisert hva som ligger i vilkåret «tungtveiende medisinske grunner».
– Konkretiseringen av vilkårene skal gjøre vurderingen enklere for leger, uttaler overlege Ingrid Aas i Legemiddelverket.
Legemiddelverket fører opp fire punkter for å konkretisere hva som menes med tungtveiende medisinske grunner:
- Betydelige problemer med feilbruk eller svikt i etterlevelse, for eksempel ved kognitiv svikt, synssvekkelse, psykisk sykdom eller polyfarmasi.
- Betydelige utfordringer med å håndtere bytte av administrasjonsutstyr, for eksempel ved ulikheter i injeksjonsutstyr.
- Alvorlige problemer med hjelpestoffene, herunder tidligere alvorlige allergiske reaksjoner mot hjelpestoffene.
- Uttalte bivirkninger ved tidligere bytte av det samme virkestoffet.
Det understrekes samtidig at alle resepter skal vurderes individuelt og at begrunnelsen for en reservasjon skal journalføres.
«Der vilkårene for legereservasjon ikke er oppfylt, kan pasienten selv velge å reservere seg mot medisinbytte i apoteket, mot å betale eventuell prisforskjell.»
Det fremgår også i nyhetssaken fra SLV at andelen leger som skriver resept på virkestoff fremfor merkenavn, har økt fra to prosent i 2020 til 5,4 prosent i november 2022.
Anbefalte innstramming
Innstramming av ordningen med legereservasjoner ved medisinbytte var en av anbefalingene i en rapport fra Vista Analyse og EY fra 2021, som ble laget på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet.
Konsulentselskapene anbefalte å gjøre reservasjonen søknadsbasert for noen av legemidlene med høyt reservasjonsvolum, ifølge professor Dag Morten Dalen.
