Det er våre pasienter ombudet kjemper for
Om tvangsmedisinering er rett eller ikke, er ikke kun et medisinskfaglig spørsmål, det er et spørsmål om hvor godt vi kjenner pasienten.
Annonse kun for helsepersonell
I Norge er det ikke ulovlig å tro konspirasjonsteorier, tvile, være imot vaksiner eller droppe søppelsortering. Det er heller ikke ulovlig å være uenig med leger. Dette gjelder også mennesker med psykose. Mennesker med psykose har rett til å selv bestemme hvilken behandling de skal ha.
Den eneste begrensningen er at leger ikke alltid VET hvilken behandling en person ønsker, pga. manglende evne til å formulere valg og være seg selv her-og-nå. Dette er ofte en midlertidig tilstand, mer eller mindre sammenfallende med en psykosetilstand. Den eneste legitime grunnen til å gi tvangsbehandling i Norge, er å ivareta det personen selv ville ha ønsket, gitt at personen hadde samtykkekompetanse i valget. Om tvangsmedisinering er rett eller ikke, er derfor ikke kun et medisinskfaglig spørsmål, det er et spørsmål om hvor godt vi kjenner personen. Det nærmeste vi kommer et svar på om tvangsmedisinering var rett, er dersom det foreligger forhåndslagde avtaler, eller gjennom vitnesbyrd fra pasienter som har gjennomgått tvangsbehandling. Der pasienten er uenig i tvangsmedisineringen etter å ha gjenvunnet samtykkekompetanse, er vi i nærheten av en fasit: Det var feil beslutning. Da er det bare for legen å beklage.
Nå er det ikke ventet at leger til en hver tid skal kjenne sin pasient så godt at hen blir en ideell verge. Det gjør at mennesker med psykose i realiteten har mindre rett til å bestemme over behandlingen sin, enn andre fornuftige og ufornuftige mennesker. Derfor er det ekstra viktig at disse får skånsom, ressursrik behandling med lite skadepotensiale.
Fram til en kaskade av mennesker som har gjenvunnet samtykkekompetanse saksøker staten for MANGLENDE medisinering med antipsykotika, gjør Lien og Barth lurt i å lytte til ombudet. Det er deres pasienter hun kjemper for.
