Norge venter mens helse blir sikkerhetspolitikk

Pandemien ga oss en brutal påminnelse om hvor sårbart samfunnet er når tilgangen til medisiner og medisinsk utstyr svikter. Likevel behandles helse fortsatt sektorpolitisk i Norge – ikke som det i økende grad er blitt internasjonalt: en del av sikkerhetspolitikken.

Det er et problem. Og det haster å ta det inn over seg.

Stormaktene har gjort helse til makt

USA og Kina har i flere år behandlet legemidler og bioteknologi som strategiske ressurser. Ikke av idealisme, men fordi de vet at kontroll over helse gir makt og geopolitisk handlingsrom.

I USA er dette løftet helt inn i sikkerhetspolitikken. Gjennom massive investeringer, industripolitiske grep og nå også trusler om toll og nye prismodeller, forsøker landet å flytte produksjon, forskning og verdiskaping hjem. Signalene er tydelige. Land som bidrar lite til innovasjon blir nedprioritert.

Kina har valgt en annen vei, men med samme mål. Gjennom statlig støttede systemer for forskning, kliniske studier og produksjon reduserer landet sin avhengighet av Vesten og bygger egen kapasitet for fremtidige kriser.

Begge bidrar til uro i verden. Men de har også forstått én ting: Helse er ikke lenger bare helsepolitikk. Det er geopolitikk med direkte konsekvenser for sikkerhet.

Storbritannia handler – Norge avventer

Storbritannia inngikk nylig en handelsavtale med USA som gir null toll på legemidler i tre år, mot at landet øker betalingsvilligheten for nye medisiner med 25 %. Målet er raskere pasienttilgang, mer forskning, flere investeringer og styrket beredskap.

I Norge er responsen en annen. Da helseministeren nylig ble spurt om de vurderer tilsvarende grep, var svaret at man følger utviklingen og avventer hva andre gjør.

Det setter Norge i en sårbar posisjon.

Lav betalingsvilje er et beredskapsproblem

Norge har noen av de laveste legemiddelprisene i Europa, blant annet som følge av omfattende rabattkrav i det offentlige innkjøpssystemet. Det har lenge blitt fremstilt som ansvarlig økonomisk styring. I dagens situasjon gjør det Norge mindre attraktivt for lansering av nye legemidler, kliniske studier, forskning og produksjon. Når stormakter i økende grad presser på for at flere land skal ta en større del av kostnadene ved innovasjon, blir det stadig vanskeligere å opprettholde historisk lave priser i små markeder med høy BNP, som Norge.

Samtidig forsterker utviklingen behovet for at Europa bygger egen innovasjonskapasitet, fremfor å være avhengig av eksterne aktører. Her har Norge et bedre utgangspunkt enn mange tror. En høyt utdannet arbeidsstyrke, sterke fagmiljøer innen livsvitenskap og god tillit til samarbeid mellom offentlige og private aktører.

Brukt riktig gir dette et solid grunnlag for å posisjonere Norge som en attraktiv arena for forskning, utvikling og helseinnovasjon.

 Hvis ikke er konsekvensene reelle:

• Pasienter i Norge må vente veldig lenge, eller kanskje forgjeves, på å ta i bruk livreddende nyskapende behandlinger.
• Norge taper konkurransekraft innen helse og livsvitenskap
• Vår posisjon i europeisk helseberedskap svekkes

En plan for trygghet – med uten helse i helheten

I Regjeringens plan for Norge 2025–2029 er «trygghet for landet» løftet frem som ett av hovedområdene, med vekt på forsvar, samfunnsberedskap og sikkerhet.

Samtidig er det påfallende hva som mangler: en tydelig forståelse av helse og legemidler som en integrert del av denne tryggheten. Helsepolitikk og sikkerhetspolitikk behandles fortsatt som to parallelle spor, til tross for at internasjonale handelsgrep, geopolitikk og betalingsvilje direkte påvirker tilgangen til behandlinger.

I en verden der stormakter bruker helse som strategisk virkemiddel, er ikke regjeringens «vente og se» bare et helsepolitisk valg. Det er et valg som påvirker beredskap og nasjonal sikkerhet.

Norge må ta aktive valg – nå

Dette handler selvsagt ikke om å betale hva som helst for legemidler. Det handler om å betale nok til å sikre:

• at pasienter i Norge raskt kan ta i bruk til nyskapende behandling
• konkurransedyktige rammevilkår for forskning og innovasjon
• en robust helseberedskap i møte med fremtidige kriser

Det er ikke for sent å ta aktive valg. Novartis er svært villige til å sette oss ned sammen med alle aktører og finne realistiske løsninger. Hva med å etablere et forum der vi sammen diskuterer veien videre for Norge? Tyskland har gjort det, og EU vurderer å gjenopplive sitt Pharma Forum. La oss sammen sikre at Norge ikke blir helt ubetydelige.

Små land har ikke råd til å være passive. Beslutninger om investeringer, forskning og lansering tas nå. Hvis Norge ikke tar valgene selv, blir de tatt for oss.

Han blir ny sjef i BMS

Har vært kjent risiko siden 90-tallet: – Ikke klart å utvikle tiltak

Grønne ventetidstall på UNN