– Peker tydelig på behovet for en helhetlig ivaretakelse av kvinners helse

Torsdag ble Kvinnehelseutvalgets NOU «Den store forskjellen» lagt fram. Utvalget fikk mandatet våren 2021 og har blant annet sett på kvinners helse og helsetjenester. I utredningen presenterer de 75 tiltak og ba om en milliard kroner til satsing på kvinnehelse.

– Jeg tenker at vi skal gratulere utvalget med en veldig grundig og god gjennomgang av situasjonen for kvinners helse i dag, hva utfordringene er og hvilke tiltak vi trenger. Jeg synes det er veldig bra at man så tydelig peker på behovet for en helhetlig ivaretakelse av kvinners helse, sier Marte Kvittum Tangen, leder for Norsk forening for allmennmedisin.

Det innebærer at man ikke skal bygge opp et fragmentert helsetilbud, men bygge på det tilbudet vi har i dag, forklarer foreningslederen.

– Utvalget vektlegger å sikre likeverdige helsetilbud for alle uavhengig av sosioøkonomisk klasse, bosted og etnisitet.

Les også: Allmennleger opplever mangel på kjønnsspesifikk kunnskap

Pårørenderollen

Tangen peker på et sterkt forebyggingsperspektiv i mange av tiltakene og viser til at utvalget ser betydningen av å vite mer om for eksempel osteoporosebehandling, for å kunne forebygge at kvinner får benbrudd, og å sikre best mulig ivaretakelse av barn og unges psykiske helse, samt å ivareta den psykiske helsen gjennom livet.

– Utredningen peker også tydelig på pårørenderollen og hvordan man kan forebygge at kvinner blir syke ved å avlaste, sier Tangen, og peker på at kvinner har mange omsorgsoppgaver.

Foreningslederen er fornøyd med hvor tydelig utvalget påpeker mangelen på kunnskap innen allmennmedisin.

– Veldig mange av de sykdommene som bare kvinner får, eller som kvinner får hyppigere enn menn, behandles i stor grad i allmennmedisin. Der har vi store kunnskapshull fordi man ikke har prioritert forskning i allmennmedisin.

I den foreliggende forskningslitteraturen er det forsket på en annen populasjon enn den som er vanlig i kommunene, påpeker foreningslederen, og sier at utvalget er tydelig på at man må styrke allmennmedisinske forskningsenheter og øke bevilgningen til allmennmedisinsk forskningsfond.

Les også: Svært få tilbys behandling som kan halvere risiko for nytt brudd

Få konkrete tiltak innen psykisk helse

– Det er positivt at Kvinnehelseutvalget løfter utfordringen med den systematiske diskrimineringen av kvinner i helsevesenet, men vi savner flere konkrete tiltak for å sikre kvinner bedre tilgang til god behandling for psykiske lidelser, uttaler Psykologforeningens fungerende president Arnhild Lauveng, i en pressemelding.

Lauveng mener det er positivt at Kvinnehelseutvalget vil oppnevne et arbeidshelseutvalg for kvinner.

– Norske kvinner har et betydelig høyere sykefravær enn menn, og er langt oftere sykemeldt på grunn av psykiske lidelser. Å gi kvinnene et bedre behandlingstilbud vil spare den enkelte for lidelse og samfunnet for milliarder hvert år.

Les også: – Jeg er skuffet over at de ikke har foreslått dette som et av tiltakene, det er ikke adressert i det hele tatt

Mangler rusbehandling tilpasset kvinner

Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening, mener at utredningen i stor grad tar opp temaer knyttet til somatikk, at det er lite diskusjon om spesifikk kvinneproblematikk knyttet til psykisk helse og få forslag om mer persontilpasset behandling.

– Jeg hadde håpet at det skulle være mer fokus på psykisk helse – jeg synes det er ganske lite med tanke på størrelsen på rapporten og omfanget av problemet.

Han trekker fram at innenfor psykisk helse og rus er menns helse et vel så viktig tema, fordi menn i mye mindre grad oppsøker helsehjelp for sine psykiske plager.

– Det er veldig viktig at menn også får god behandling og blir tatt med. Det bidrar også til god kvinnehelse at menn fungerer psykisk.

Lien forklarer at det er vært mye fokus på kvinners psykiske helse og mener at tilbudet er bra – kvinner oppsøker helsetjenestene mer enn menn, men at innen rusbehandling er det betydelig flere menn som oppsøker helsetjenestene.

– Det er ikke tatt opp i det hele tatt, noe som er veldig synd. Våre undersøkelser tyder på at når kvinner endelig kommer i behandling er de veldig syke. Det er mye større stigma knyttet til behandling og flertallet av dem i behandling er menn. Jeg tror at mange kvinner opplever at behandlingen innenfor rus ikke er tilpasset dem.

Lien forklarer at innen kognitiv og psykodynamisk behandling er det lite kjønnsspesifikk tilnærming.

– Veldig få studier har gjort kjønnsspesifikke vurderinger av om for eksempel kognitiv terapi fungerer bedre for menn eller kvinner eller vurdert ulikheter i effekt av medikamenter. Man burde gjøre større studier hvor man ser mer på ulike terapier og effekt med hensyn til både alder og kjønn for å kunne persontilpasse bedre.

«Bakes inn i andre prioriteringer»

Malin Eberhard-Gran er seniorforsker ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning og professor ved Klinikk for helsetjenesteforskning og psykiatri på Universitetet i Oslo.

Hun sier det er bra utvalget tar sikte på å styrke psykisk helse i svangerskaps- og barselomsorgen.

– Men det ble i fremføringen i går lagt stor vekt på fysiske sykdommer som endometriose, hjerneslag og hjertesykdom. Slike sykdommer har nok litt høyere status enn fødselsrelatert psykisk helse. Perinatal psykisk helse har ikke oppnådd en forhøyet status i NOU-en slik den står i dag.

Eberhard-Gran viser til at i fremleggingen av rapporten ble det nevnt at kvinners helse under graviditet er den viktigste helsen.

– Dette er jeg helt enig i. Det jeg imidlertid er redd for er at perinatal mental helse nok en gang «bakes» inn i andre prioriteringer. Min erfaring med dette er at perinatal mental helse blir glemt eller nedprioritert.

Hun mener at oppdatering av DRG-finansiering er et spesielt viktig statusløft for kvinners helse. Å heve statusen til kvinnelige helseplager er kanskje det mest krevende oppdraget, ifølge Eberhard-Gran.

– Rapporten er viktig, men det er jo bare en rapport, en kunnskaps-oppsummering, og ikke bindende. Nå er det opptil politikere å realisere tiltakene.