Amerikanskpreget og kunnskapsløs kompetansepolitikk

Regjeringen foreslår å fjerne lovfestede kompetansekrav i helse- og omsorgstjenestene. Mens Norsk Sykepleierforbund (NSF) advarer om svekket pasientsikkerhet og økte ulikheter, er Fagforbundet mer positive til økt kommunalt handlingsrom. Uten en risikoanalyse forankret i tilgjengelig kunnskap, fremstår forslaget som både forhastet og uforsvarlig.

Kompetanse som fundament i helsevesenet

Både Kommunekommisjonens rapport og de fleste aktører i debatten vektlegger at kompetanse er avgjørende for å møte fremtidens utfordringer i helse- og omsorgssektoren. På tross av dette foreslår flertallet i kommisjonen å oppheve de lovfestede kravene om at kommunene skal ha tilknyttet spesifikke profesjoner, slik som sykepleiere, leger og psykologer. Dette begrunnes med at kommunene trenger større fleksibilitet for å håndtere stadig mer komplekse behov.

Men hva skjer når vi bytter kompetansekrav med fleksibilitet? NSF har vært tydelige i sin kritikk: Å fjerne kompetansekravene vil svekke kvaliteten på tjenestene og øke forskjellene mellom kommunene. De frykter at mangelen på minstekrav kan føre til et todelt helsevesen, der tilgang til kvalifisert helsepersonell blir avhengig av kommunenes økonomiske prioriteringer. På den andre siden er Fagforbundet mer positive til forslaget, og mener det kan gi kommunene større handlingsrom til å bruke ressursene smart. Denne uenigheten mellom to av landets største interesseorganisasjoner understreker kompleksiteten i saken – og behovet for en grundig og kunnskapsbasert vurdering av konsekvensene.

Farlige paralleller til amerikansk helsepolitikk

Når vi ser på forslaget om å fjerne kompetansekrav, er det vanskelig å ikke trekke paralleller til praksiser vi kjenner igjen fra andre land, særlig USA. Der har mangel på universelle krav til kompetanse og en fragmentert tilnærming til helsepolitikk ført til store ulikheter i befolkningens tilgang til helsetjenester. I USA er det ikke uvanlig at økonomiske hensyn og politiske prioriteringer overstyrer faglige vurderinger, noe som resulterer i dårligere helsetjenester og høyere grad av pasientskader.

Verdens helseorganisasjon fremhever viktigheten av kompetanse blant helsepersonell for å redusere feil, forebygge komplikasjoner og sikre pasientsikkerhet. Spesielt innen sykepleie er det dokumentert at tilstrekkelig kompetanse og bemanning reduserer risikoen for alvorlige hendelser, som infeksjoner, medisineringsfeil og forsinket behandling. Likevel ser vi nå et forslag som beveger oss i motsatt retning.

Konsekvensene av å svekke kompetansekravene

Forslaget om å fjerne kompetansekravene bygger på ideen om at kommunene selv best kan vurdere hvilke behov som må dekkes. Men denne tilnærmingen er ikke uten risiko. Dersom kompetansekravene fjernes, kan flere kommuner velge bort enkelte faggrupper i et forsøk på å spare penger. Resultatet kan bli et helsevesen der kvaliteten på tjenestene varierer betydelig mellom kommuner, og der pasienter i mindre ressurssterke områder får et dårligere tilbud. Dette er et scenario som også mindretallet i kommisjonen har uttrykt bekymring for.

Videre er det grunn til å spørre: Hvordan skal kommunene kunne tiltrekke seg kvalifisert helsepersonell dersom de ikke engang er forpliktet til å ha dem? Mange distriktskommuner sliter allerede med å rekruttere fagfolk, og svekkede krav kan sende feil signaler til potensielle arbeidstakere.

Politikerne må ta ansvar

Det er urovekkende at et forslag med så store konsekvenser kan legges frem uten en grundig risiko- og sårbarhetsanalyse. Hva skjer med pasientsikkerheten dersom kommunene mangler nødvendig kompetanse? Hvilke konsekvenser får dette for tjenestetilbudet til sårbare grupper, som eldre, kronisk syke og psykisk syke? Dette er spørsmål som må besvares før politikerne i det hele tatt vurderer å svekke kompetansekravene.

Forslaget fra Kommunekommisjonen er et skritt i feil retning. I stedet for å svekke kravene til kompetanse, bør vi styrke dem. Det innebærer å investere i utdanning, legge til rette for kompetanseutvikling og sørge for at helsepersonell får gode arbeidsvilkår. Bare slik kan vi møte fremtidens utfordringer og sikre at alle, uavhengig av bosted eller økonomisk status, får tilgang til forsvarlig helsehjelp.

Ingen oppgitte interessekonflikter