Hvilket etisk kompass skal nå styre USAs helsepolitikk?

DEI står for Diversity ( mangfold), Equity (rettferdighet) og Inclusion (inkludering), og har vokst frem i USA som en respons på strukturell rasisme og standhaftige sosiale ulikheter. Trump anser DEI som politisk tankegods fra venstresiden og mener det bidrar til diskriminering av majoritetsbefolkningen, sosialisme og anti-semittisme.

Trump-administrasjonens tiltak for å utrydde grunnleggende DEI-idéer og målsetninger er ikke bare skadelig for forskere og vitenskapen. De er også skadelig for folks helse.

La oss se hvordan folkehelsa og folkehelseetikken bæres oppe av nettopp mangfold, rettferdighet og inkludering. 

Mangfold 

Dårlig helse gjør det mer krevende å delta i aktiviteter som går utover basale gjøremål. God helse gjør det mulig å kunne leve ut ulike sider ved det å være et menneske. 

Epidemiologisk forskning har over mange år dokumentert at det er stor ulikhet i folks helse ikke bare på tvers av land, men også i landenes egen populasjon og både i sykelighet og i forventet livslengde. Forskningen viser at disse helseulikhetene ikke rammer vilkårlig. Det kan være systematiske forskjeller blant mennesker som vokser opp og lever i samme land men med ulik etnisk bakgrunn og geografisk tilhørighet, ulik identitet og ulike nivå av formell utdanning, og inntekt.

De systematiske forskjellene forteller oss at forskjellene formes av hvordan samfunnet er organisert. Det forteller oss at dette kunne i prinsippet ha vært annerledes, og at vi som samfunn i prinsippet kan gjøre noe med det.

En folkehelseetikk med ambisjoner om å være mer enn abstrakt teori, kan ikke ignorere mangfoldet av folks bakgrunn, og hvordan deres erfaringer og belastninger har betydning for ulike gruppers helse. En folkehelseetikk som ikke erkjenner dette mangfoldet som utgangspunkt for etisk akseptabel helsehjelp, er blind for faktorer som kan ha avgjørende betydning for den enkelte og for hvordan man kan organisere helsetjenester effektivt.

Rettferdighet 

Et grunnleggende vilkår for de fleste teoretiske innganger til etikken er antagelsen om at alle mennesker har moralsk likeverd og krav på likebehandling. Likhetsprinsippet tilsier at like tilfeller skal behandles likt, og ulike tilfeller ulikt i forhold til den relevante forskjellen mellom dem. Dette betyr i praksis at rettferdighet ikke innebærer at alle skal behandles likt. De relevante forskjellene mellom oss tilsier tvert imot at rettferdighet krever ulik behandling. På norsk har vi ikke noe eget ord for denne form for rettferdighet. På engelsk brukes begrepet ‘equity’.

‘Equity’ som likebehandlingsprinsipp tilsier at helsebudsjettet ikke brukes likt på hver innbygger, men fordeles til de regioner eller grupper som har behov størst behov for helsehjelp. Så må man videre spesifisere hva som skiller mellom store og mindre behov for å sikre likebehandling av behov.

På klinisk nivå innebærer «equity» at selv om to pasienter er diagnostisert med samme tilstand, så er det rettferdig å bruke mer ressurser på den ene dersom dette må til for at vedkommende skal ha samme mulighet til å bli frisk som den andre.

Equity i helse handler kort sagt om fjerne barrierer og legge til rette for likere muligheter mellom mennesker til å kunne oppnå helse til å leve gode, meningsfylte liv. 

En folkehelseetikk som ikke bryr seg om betydningen av å forebygge helseutfordringer som i prinsippet kan avverges, eller å bistå dem som trenger ekstra støtte for å overvinne sosiale og økonomiske barrierer for å motta helsehjelp ved behov, bidrar til å opprettholde omstendigheter som gir deler av befolkningen dårligere helse enn andre.

Inkludering 

Hvis man anerkjenner at mangfoldet av helseskjebner må sees i sammenheng med de sammensatte, sosiale, kulturelle og økonomiske årsakene som driver helseulikhet i befolkningen, blir inkludering relevant for folkehelsen på flere måter.

Forskningen må inkludere deltagere med ulik bakgrunn for å kunne formulere praktisk interessante forskningsspørsmål, for å bidra metodisk til relevante fortolkinger av årsaksforhold, og ikke minst, for å sørge for en praktisk meningsfylt bruk av forskningen.

Inkludering av mangfold blant helsearbeidere handler om å sørge for et åpent helsesystem med bred kompetanse for å forstå og håndtere mangfoldige helsehjelpsbehov. 

Inkludering av mennesker med ulik bakgrunn og livserfaringer i arbeidet med politiske helseprioriteringer handler om å legge til rette for at demokratiet bæres oppe av folkets mangfoldige erfaringer og vilje. Det handler også om å skape tillitverdige institusjoner og et helsesystem befolkingen ikke vegrer seg for å oppsøke. 

En folkehelseetikk som er uinteressert i å gi alle mulighet til å være aktive medborgere, er i beste fall paternalistisk og i verste fall tyrannisk. 

Kollektivt immunforsvar 

Å legge til rette for at befolkningen har like sosiale og politiske muligheter til å oppnå helsen som kreves for å blomstre kulturelt, sosialt og politisk gjennom et livsløp handler om å sikre folkehelsen som vårt kollektive immunforsvar.

Når Trump-administrasjonen fjerner DEI fra institusjoner, forskning og politisk diskurs, sabler den ikke bare ned historisk forankret og praksis-relevant kunnskap. Den radbrekker også ryggraden i meningsfylt folkehelseetikk. Hvilket etisk kompass USA’s helsepolitikk nå skal styres etter er uklart. Men det er lite som tilsier at politikken vil være helse- og livgivende nok til at landet skal kunne «gjenvinne nasjonens storhet» på rettferdige premisser.