STRIDEN FORTSETTER: Legene tapte i Rikslønnsnemnda i vår, men vil nå kjempe videre i rettssystemet. Saken er berammet i arbeidsretten 2. til 5. oktober. Arkivfoto: Vidar Sandnes Foto:
STRIDEN FORTSETTER: Legene tapte i Rikslønnsnemnda i vår, men vil nå kjempe videre i rettssystemet. Saken er berammet i arbeidsretten 2. til 5. oktober. Arkivfoto: Vidar Sandnes Foto:

– Grunnløse og udokumenterte påstander

Spekter slår tilbake mot Legeforeningen etter å ha blitt stevnet for retten.

Publisert

I vår ble det kjent at Akademikerne, som representerer Den norske legeforening, bringer Spekter inn for arbeidsretten. Bakgrunnen er konflikten om sykehuslegenes arbeidstid, som legene streiket for i fjor høst.

Regjeringen grep til slutt inn med tvungen lønnsnemnd, som resulterte i at Rikslønnsnemnda videreførte avtalen mellom arbeidsgiverforeningen og legene. Dette nekter Akademikerne å godta, og krever nå at deler av tariffavtalen skal kjennes ugyldig.

– Ikke konsekvent
De mener Rikslønnsnemnda gikk utover sin kompetanse da de fastsatte en tariffavtale som inneholdt unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser, uten fagforeningens tilslutning.

– Saksøker er imidlertid ikke konsekvent i sitt syn, skriver Spekters advokat, Tarjei Thorkildsen i advokatfirmaet BA-HR, i tilsvaret som nylig ble oversendt Akademikerne og arbeidsretten.

Han viser til at Akademikernes opprinnelige påstand for Rikslønnsnemnda innebar at unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel ville bli fastsatt av nemnda uten at det forelå noen enighet mellom partene.

«Forskjellen mellom anførselen Akademikerne hadde for Rikslønnsnemnda og deres anførsel i nærværende sak er således bare knyttet til hvilken av partene som støtter den aktuelle løsningen», skriver advokaten.

Advarer mot følgene
Dersom Akademikerne vinner frem i arbeidsretten vil dette få betydning utover denne saken, advarer Spekter. «Et negativt svar på Rikslønnsnemndas kompetanse i denne saken vil sette en vesentlig begrensning på meklingsinstituttets mulighet til å fungerer etter sin hensikt», skriver arbeidsgiverforeningen.

Akademikerne har hevdet at arbeidsgiversiden har stått for en «kursendring» der legenes forutsigbarhet svekkes, det kollektive vernet svekkes og tillitsvalgte mister muligheten til å sikre forsvarlig utformede arbeidstidsordninger.

– Dette er grunnløse og udokumenterte påstander, skriver Spekters advokat.

De viser til at vernebestemmelser og bestemmelser om lik fordeling av vaktbelastning gjelder uavhengig av om vaktene settes opp i en rullerende arbeidsplan, eller ut fra såkalt kalenderplanlegging. Spekter mener dessuten at arbeidsplaner med den matematiske likhet som Legeforeningen beskriver, i hovedsak «kun eksisterer på papiret».

– Bindende overenskomst
Administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten, ønsker ikke å uttale seg om saken, men informasjonsdirektøren sier følgende:

– Etter at Rikslønnsnemnda fattet sin kjennelse, håpet Spekter at partene kunne se fremover, og gjennom godt partssamarbeid sentralt og lokalt diskutere hvordan vi enda bedre kan forstå hverandres behov knyttet til arbeidstid frem mot hovedoppgjøret i 2018. At Legeforeningen valgte å stevne oss for Arbeidsretten tar vi til etterretning. Som det fremgår av vårt tilsvar, er vår oppfatning at Rikslønnsnemnda har kompetanse til å fatte sin kjennelse, og at de fastsatte overenskomstene dermed er bindende mellom partene for perioden 2016- 2018, sier Gunnar Larsen, direktør for kommunikasjon og samfunnspolitikk i Spekter.

Spekter oppgir at de lenge har ønsket å få arbeidstiden til legene innenfor arbeidsmiljølovens regler om normal arbeidstid.

– Tariffhistorien synes å vise at Legeforeningen ikke har vært noen pådriver for dette arbeidet i tiden før helseforetaksreformen. Spekter har også flere ganger anmodet Legeforeningen om en forpliktende prosess (…). Legeforeningen har avvist et slikt partsarbeid både i 2014 og 2016, skriver Spekter i sitt tilsvar.

– Videre siktemål
Dersom Spekter vinner frem, krever de at Akademikerne betaler saksomkostningene i saken. De antyder at Legeforeningen har flere hensikter med søksmålet.

– Legeforeningen, som Akademikerne i saken opptrer på vegne av, har fremholdt at de har et videre siktemål med saken enn å oppnå en ordinær rettslig avklaring partene imellom.

De viser at Legeforeningen, i en presentasjon lagt ut på hjemmesiden til ett av fylkeslagene, skriver at «rettslige prosesser vil føre til et vedvarende press» og at «søksmål også er et virkemiddel for å nå frem på andre arenaer».

– Spekter vil påføres betydelige kostnader ved bruk av søksmålet i denne overordnede interessekamp. Det synes sågar noe tilfeldig at det er Spekter som trekkes for retten, da det opprinnelig ble kommunisert offentlig at Legeforeningen hadde bestemt seg for å saksøke staten, skriver advokaten, og viser til en artikkel i Dagens Medisin.

Akademikerne: Gode argumenter
Leder av Akademikerne helse, Rune Frøyland, svarer slik på prosesskrivet fra Spekter:  

– Akademikerne har et helt legitimt grunnlag for å få prøvd gyldigheten av Rikslønnsnemndas kjennelse. Vårt søksmål bygger på velfunderte og gode argumenter som Arbeidsretten nå skal ta stilling til.

Partene møtes i arbeidsretten 2. oktober, og det er satt av fire dager til saken. 

Powered by Labrador CMS