De første beskrivende radiografer ferdigutdannet

Norsk radiologisk forening har vært negativ til utdanningen av beskrivende radiografer.

I februar 2016 la foreningen ut på sine nettsider en oppfordring til sine medlemmer om ikke å delta som mentorer i videreutdanning av beskrivende mentorer.

– Allerede i planleggingen av studiet ble radiologforeningen invitert til å bidra i oppbyggingen av studiets faginnhold. De takket nei, samtidig som de frarådet radiologer å bidra, sier Kari Gerhardsen Vikestad, høgskolelektor ved fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Trakk seg
Hun sier dette har skapt utfordringer.

– Vi hadde allerede gjort avtaler med en del radiologer som skulle holde forelesninger og være sensorer. Flere av dem trakk seg fra samarbeidet, sier Vikestad.

Hun sier utdanningen likevel har fått til forelesninger og sensorvirksomhet av høy kvalitet. Studentene har hatt en veileder/ mentor på egen arbeidsplass som har veiledet dem og godkjent undersøkelsene de har tolket og beskrevet.

– Disse mentorene er radiologer, sier Vikestad.

Uendret standpunkt
Raymond Brønn, leder for Norsk radiologisk forening, sier det ikke medfører riktighet at foreningen ble invitert med i planleggingsstadiet av studien.

– Vi ble bedt om innspill relativt tett opp mot studiestart. Da som nå støtter vi ikke en slik utdanning i Norge, sier Brønn.

Han viser til en artikkel foreningen skrev i Tidsskriftet i 2016, der han mener foreningens standpunkt kommer godt frem.

Ressursbruk
Brønn sier foreningen er opptatt av hensiktsmessig bruk av ressurser i helsevesenet.

– Riksrevisjonen har vurdert at flaskehalsene i radiologien ikke først og fremst er knyttet til konvensjonelle røntgenundersøkelser, men CT- og MR-undersøkelser. Beskrivende radiografer vil kun håndtere konvensjonelle røntgenundersøkelser, sier Brønn.

Økt behov for veiledning
Han sier det er økt behov for veiledning av leger i spesialisering for tiden, siden spesialistutdanningen er under revisjon.

– Derfor er det lite hensiktsmessig å bruke radiologer til å veilede radiografer som skal jobbe innenfor en relativt begrenset del av radiologien.

Han mener radiologien står overfor en stor teknologisk utvikling framover.

– Det er ikke utenkelig at artificial inteligence (AI) allerede i løpet av få år tar over rollen som Vikestad mener beskrivende radiografer er tiltenkt.

Plikt
Han oppfordrer fortsatt radiologene til å bruke sine ressurser til å veilede og utdanne radiologspesialister.

– Dette er fremtiden for norsk radiologi, og det er vår plikt å påse at kommende radiologer får den veiledningen de fortjener, til beste for pasienten, sier Brønn.

Skjelettrøntgen
I løpet av studiet har studentene beskrevet 1.500 røntgenundersøkelser av skjelettet.

– Studentene har lært om anatomi og traumer, artritter, infeksjoner og anomalier, og metabolske og endokrine sykdommer, og lesjoner, sier Vikestad.

Samarbeid
– Vi ønsker og trenger et samarbeid, fremfor uenigheter i det radiologiske miljøet i Norge. Studiet gir en kompetanse som det er behov for i store deler av landet, kanskje ikke først og fremst ved de store universitetssykehusene, sier hun.

Alle kandidatene har fått en arbeidsavtale på egen arbeidsplass, der de nå skal fungere som tolkere og beskrivere av skjelettrøntgenundersøkelser i 40-80 prosent stilling.