Synsendringer etter hjerneslag er svært vanlig: – Må sikre relevant behandling og oppfølging
Hvert år opplever rundt 6000-7000 pasienter i Norge synsvansker etter hjerneslag. Det er viktig at problemene avdekkes tidlig, men i dag tar det ofte lang tid, ifølge USN-professor Helle Falkenberg
– Vi erfarer at synsendringer etter hjerneslag blir underkommunisert og underestimert, sa Helle Falkenberg da hun innledet foredraget «Synsendringer etter hjerneslag – mye vanligere enn vi tror» under 6. nasjonale konferanse om hjertet og hjernen i Oslo forrige uke.
Falkenberg som er professor i optometri og synsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse, viste til at synsendringer ikke er blant symptomene på hjerneslag som listes opp i informasjonskampanjen «Prate, smile, løfte» fra Helsedirektoratet. Målet med kampanjen er å få flere til å ringe 113 innen 15 minutter etter at symptomene på hjerneslag oppstår.
– Derfor jobber vi med Helsedirektoratet for å få dem til å legge til synsendringer, slik at budskapet blir «Prate, smile, løfte, SE – ring 113».
– Du må ikke gå og legge deg om du opplever plutselig synstap eller dobbeltsyn. Da må du ringe 113, understreket hun.
– Meget vanlig
Nevrolog og stipendiat ved Oslo universitetssykehus, Stephen James Ryan, som forsker på slag og syn, fortalte at flere internasjonale studier har vist at over 60 prosent får påvist synsvansker etter hjerneslag.
– Det er meget vanlig. Og det betyr at hvert år er det rundt 6000-7000 pasienter i Norge som opplever synsvansker etter hjerneslag, og til enhver tid er det over 40.000 som lever med synsvansker etter hjerneslag.
Likevel er ikke problemet så synlig, fortalte Ryan.
– De som opplever at det er noe feil med synet, klarer ikke alltid å uttrykke det mens de er innlagt. Og det er ikke noe pakkeforløp for synsundersøkelse eller synsrehabilitering.
Flere ulike synsproblemer
Det er ikke vanskelig å forstå at synet rammes av slag, med tanke på hvor store deler av hjernen som er involvert i synsfunksjonen, fortalte Ryan.
Det er flere ulike synsproblemer som kan oppstå som følge av hjerneslag. Det vanligste er problemer med visus, altså redusert skarpsyn. Omtrent halvparten opplever dette. Dobbeltsyn rammer en tredjedel. Det samme gjelder synsfeltutfall, der deler av synsfeltet er borte, og problemer med tolkning av synsinformasjonen, hvor man for eksempel overser informasjon fra en side.
Disse problemene kan oppstå med ulik alvorlighetsgrad og varighet.
– Veldig mange har ikke bare ett problem, men flere som overlapper. De som har synsproblemer, har også andre problemer, sa Falkenberg.
Det å ikke lenger kunne se godt, påvirker livskvalitet og dødelighet, og kan skape store problemer i hverdagen, understreket hun.
– Det gir blant annet økt fallrisiko, problemer med å lese og kjøre bil, og mindre mulighet til å gjøre meningsfylte aktiviteter. Det er slitsomt. Synsproblemer reduserer effekten av annen rehabilitering. Og mange må lære seg å leve med synsproblemene, sa USN-professoren.
– Må avdekkes tidlig
Den gode nyheten er at dersom problemene oppdages, er det hjelp å få.
– Det finnes løsninger; briller, synsrehabilitering og gode råd om hvordan forstå synet ditt.
Forskning viser at det er mye å hente på rehabilitering. Og det er dumt å vente mange måneder før man setter i gang. Derfor er det viktig å avdekke problemene tidlig. I dag kan det ofte gå lang tid før de blir oppdaget, fortalte Falkenberg.
– Hvorfor oppdages det ikke? Noen pasienter er ikke klar over problemene, fordi hjernen kompenserer og fyller inn informasjon der det mangler. Det er heller ikke sikkert at de sier ifra om at de har et problem.
– Synsproblemene må identifiseres tidlig gjennom undersøkelser.
Professoren viste til at de nasjonale faglige retningslinjene for hjerneslag sier at synsfunksjonen bør vurderes etter slag.
– Vi trenger kompetanse på syn i alle deler av akuttsløyfen og i slagenhetene, både det at det er et symptom på hjerneslag og at det er en vanlig følge av hjerneslag. Slagenhetene må sikre relevant behandling og oppfølging, sa Falkenberg.
Les også: Forsker på om blodpropp i øyet kan behandles med trombolyse
Rask kartlegging
OUS-stipendiat Ryan viste til to kartleggingsverktøy for syn: KROSS og VISA.
– De er ganske like og lister opp undersøkelser som helsepersonell kan utføre etter enkel opplæring. Det krever lite utstyr og går raskt, på 10-15 minutter.
Hvis synsproblemer identifiseres, kan pasienten informeres og få beskjed om være oppmerksom på dette – og de kan henvises videre.
– Hvor man skal henvise pasientene, vet vi ikke ennå, men dette er noe av det Norsk nettverk for syn og slag (NorVIS) holder på med i dag. Og det krever tverrfaglig samarbeid, sa Ryan.
På nettsidene til NorVIS ligger en oversikt over hvem som tilbyr synsrehabilitering etter hjerneslag.
Listen er ikke komplett, ifølge Falkenberg som er initiativtager til og leder for NorVIS. Hun oppfordrer dem som tilbyr slik rehabilitering, som ikke allerede er på listen, til å ta kontakt med nettverket.
