Det er lett å overse dilemmaene hos dr Video

Fra 1. april skal allmennleger tilby videokonsultasjon når det er «hensiktsmessig». Det loves bedre tilgjengelighet, mindre reisetid og mer effektiv bruk av helseressurser. Men for den voksende gruppe av eldre med dårlig helse som bor hjemme er gevinstene hverken selvfølgelige eller jevnt fordelt.

Smerter og smitte

Argumentene for videokonsultasjon er gode: Den fysiske veien til legekontoret kan være en større belastning enn selve konsultasjonen: bestille transport, vente lenge, bære på smerter og utsette seg for smitte. Videokonsultasjon derimot kan spare tid, krefter og helse.

Da er det lett å la seg begeistre av teknologien. Den reduserer avstand, gir fleksibilitet og kan senke terskelen for å ta kontakt med fastlegen. For hjemmeboende eldre med kroniske lidelser kan korte, hyppige oppfølgingsmøter via skjerm være en reell forbedring.

Jevnlig digital oppfølging kan også forebygge forverring, og gjøre det mulig å fange opp endringer i helsetilstanden tidlig. For de som har pårørende eller hjemmetjeneste tett på, kan video også bidra til at flere aktører deltar samtidig. Reformen har altså potensial til å styrke helhetlig omsorg.

Får pårørende ansvaret?

Dette er også helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestres klare mål:

– Vi ønsker at det skal være like muligheter for innbyggere til å ha konsultasjoner med fastlegen på video, tekst og telefon, når henvendelsen er egnet for slik oppfølgning. Det gir en mer tilgjengelig tjeneste.

Men helse skapes ikke bare av teknologiens muligheter, men også av menneskers evne til å bruke den. Et stort antall eldre hjemmeboende har redusert digital kompetanse, nedsatt syn, kognitiv svikt eller begrensede økonomiske ressurser. I ytterste fall kan videoløsninger være mer ekskluderende enn inkluderende. Dette skyldes at når helsetjenester flyttes over på skjerm, oppstår det nye oppgaver, aktiviteter og ansvar for enkeltindividet. Den fysiske belastningen ved å komme seg til legen erstattes av kognitiv belastning ved å håndtere teknologi.

Og hvem tar ansvaret når pasienten ikke får det til - er det pasienten, pårørende, kommunen eller legen?

Duftløs skjerm

Et annet dilemma handler om medisinsk kvalitet. Mange plager hos eldre krever fysiske kliniske undersøkelser og bruk av sanser som lukt og berøring. Video kan fungere godt for enkle spørsmål, oppfølging og rådgiving, men dårligere for diagnostikk. Risikoen er at fastlegen mister verdifull informasjon, og at alvorlige tilstander overses. Når ansikt-til-ansikt erstattes av skjerm, er ikke det bare en teknisk endring, men en endring i relasjon, kommunikasjon og klinisk vurdering.

Videokonsultasjon kan være effektivt, men vil en eldre pasient som strever med teknologien få ro til å ta opp de temaene det er nødvendig å snakke om?

De svakeste kan tape

Et tredje dilemma er sosial ulikhet. De mest ressurssterke eldre – med høy utdanning, stabilt nettverk og teknisk utstyr – vil trolig dra størst nytte av videokonsultasjoner. De svakeste, som kanskje har mest behov for helsehjelp, kan stå igjen på perrongen. Digitalisering kan dermed skape det paradoksale resultat med digitalt utenforskap der de minst robuste taper mest på reformer som er ment å hjelpe dem.

Disse problemstillingene stiller krav til myndigheter og helsepersonell. Videokonsultasjon må ikke bli en «standardløsning» som først og fremst er gunstig for systemet, fordi den sparer tid, lokaler og penger, den må også være nyttig for pasientene som bruker tjenesten.

Billig må også være bra

Teknologi må brukes der den faktisk forbedrer omsorgen. Det er ikke nok at tjenesten blir billigere og mer effektiv hvis det går ut over kvalitet. Vi må sikre at forutsetningen om at videokonsultasjon skal brukes når det er «hensiktsmessig» faktisk blir etterlevd.

Vi kan enes om at videokonsultasjon vil være et viktig supplement hos eldre hjemmeboende. Men det krever tilrettelegging, støtte og en bevissthet om at «hensiktsmessig» ikke er et teknisk, men et sosialt og medisinsk begrep.

Skal denne reformen lykkes, må den styres. For god helse skapes ikke først og fremst på en skjerm, men i møtet mellom mennesker.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Helseplattformen AS om rapport fra Datatilsynet: – Tar den på største alvor

Økt dødelighet hos alvorlige psykisk syke og ruspasienter

Svært stram sykehusøkonomi i Stavanger – vurderer ansettelsesstopp