Helseledere må aldri bli en «egen klasse»
Helsetjenesten blir ikke bedre av at kun faget lever sitt eget liv, med «faglige ledere» løsrevet fra ansvaret for folk og penger.
Psykolog Sisilie Lustrup skriver godt i Dagens Medisin om hvordan helseledere ikke bør være, i kronikken «Lederisme: Når ledelse blir en sykdom i systemet» (1). Jeg er enig med Lustrup i at hvis man dyrker lederrollen som en egen «frakoblet» klasse er vi på ville veier. Men er vi virkelig der? Det er garantert ulikheter mellom sykehus i Norge, men jeg mener at vi er både heldige og gode når det gjelder hvordan helseledere rekrutteres: De aller fleste har helsefaglig bakgrunn, og har ikke kastet faget på båten. Etter 18 måneder som klinikkleder i OUS kan jeg ikke huske sist et ledermøte på øverste nivå ikke inneholdt en overvekt av saker som handler om nettopp fag.
Er makten virkelig flyttet?
Er makten virkelig «flyttet bort fra fagfolkene som faktisk utfører jobben»? Enten man er leder med eller uten helsefaglig bakgrunn, og enten man er leder for en seksjon, avdeling, klinikk eller et helt helseforetak, så er jobben å lede fag, folk og penger: God ledelse innebærer å motivere, kommunisere tydelig, og sette en felles retning for å nå mål, samtidig som man bygger tillit og et godt arbeidsmiljø, med høy grad av psykologisk trygghet. Dette er ikke bare floskler og pene ord, det er ingen «ismer» i dette, det er helt sentralt, og prinsipper som ofte er avgjørende for hvem som får eller ikke får en lederjobb. Og bra er det. Lederjobben som innebærer alt dette skal heller ikke utføres alene, eller «frakoblet» noe som helst, men i gode ledergrupper på alle nivåer.
Etter over 20 år med ortopedisk litteratur, egen PhD og veiledning av andre PhD-kandidater, kurs, seminarer, kongresser og opplæring av leger i spesialisering er det mitt åpenbare ønske og plikt å ikke bytte ut, men legge til ledelseslitteratur, lederkurs, lederseminarer, kongresser og opplæring av andre ledere. Ledelse er også både et fag og et håndtverk. For en del nye ledere kan det være en overveldende overgang, men samtidig kan det oppleves trygt og gjenkjennelig for mange av oss at faglitteratur, metaanalyser, reviewartikler, bøker, podcaster, nettverk og samlinger eksisterer for ledelse generelt og helseledelse spesielt, akkurat som våre opprinnelige fagfelt. Det siste jeg leste av faglitteratur var den glimrende Blake et al: «Let’s agree about nice leaders: A literature review and meta-analysis of agreeableness and its relationship with leadership outcomes» (2). Gir den svaret på alt? Like lite som en artikkel om hoftebrudd gir alle svar på det. Kan man lese seg til å bli en god leder? Like lite som man kan lese seg til å bli en god ortoped.
Boeing-eksempelet
God ledelse er ikke synonymt med at alle medarbeidere opplever å få det som de vil til enhver tid. Knappe ressurser vil medføre upopulære og vanskelige endringer, men slike prosesser skal inneholde alle elementer som kreves for at medarbeidere, tillitsvalgte og ledere på alle nivåer både deltar og blir hørt. Flere endringer ved OUS de siste årene har fått retning og innhold nettopp på grunn av medarbeideres involvering. Med nesten 25 000 ansatte er det likevel nesten alltid slik at noen ikke er fornøyde med resultatet, og ofte er det uenigheter mellom fagmiljøer (3). Uenighet innad i ledergrupper er også vanlig, og det skal det være takhøyde for. Psykologisk trygghet er ikke bare viktig i alle arbeidsmiljøer, men i alle ledergrupper.
Det er skrevet mye den siste tiden om å «ta faget tilbake» i ledelsen av sykehus. Et mye omtalt firma som gikk feil vei på flere måter er flyprodusenten Boeing, som i over hundre år har vært drevet og ledet av ingeniører. Etter sammenslåingen med McDonnell Douglas i 1997 endret ledelsen seg fra å inneholde ledere med ingeniørfaglig bakgrunn til ledere som la vekt på markedstankegang og rask profitt. Hovedkontoret ble flyttet fra ingeniørtunge Seattle til Chicago, et grep som av mange ble oppfattet som et sterkt fokusskifte fra ingeniørfag til aksjeeierne (4). Flere helseledere har brukt dette eksempelet på hvordan vi ikke ønsker å ha det i sykehusene. Mener noen likevel at vi har det slik nå? Selv med ledere på absolutt alle nivåer med solid medisinskfaglig bakgrunn, og ledergrupper der mange fortsatt er klinikere? Til forskjell fra Boeing har ikke sykehusene noe økonomisk formål, men vi har økonomiske rammer. Mest mulig fag per krone må være et stort felles mål.
Vi kan alltid bli bedre
NRKs Tone Sofie Aglen satte flere skap på plass i en nylig kommentar (5): Det er sannsynligvis ikke for mange ledere i helse-Norge. Helseforetakene har ikke spesielt mange ledere per ansatt, og ledere i sykehus uansett nivå kan vanskelig plasseres i kategorien «ansiktsløse byråkrater». Det vi alltid kan bli bedre på er hvordan vi er som ledere, og at ledere ikke er «litt leder» selv om man er leder for en seksjon på det vi kaller nivå 4. Ingen kan lede bare fag, eller bare økonomi, eller bare medarbeidere. Her har helseforetakene fortsatt en jobb å gjøre for å ikke vanne ut ansvar og lederutøvelse: Man ser stadig stillingsannonser og organisasjonskart som definerer «medisinskfaglig ansvarlig» bort fra lederrollen, og «avdelingssjef» og «avdelingsoverlege» i samme avdeling selv om det er profesjonsnøytral ledelse i norske sykehus. En leder uansett nivå er ansvarlig, også medisinskfaglig, uavhengig av profesjonsbakgrunn.
God ledelse er ikke å styre ovenfra og ned, men å lede. Å være leder er ikke å være en bestyrer, en daghavende eller en drifter. Jobben handler ikke om å dyrke ledelse som er løsrevet fra noe som helst, men å ta hele ansvaret og oppdraget, med sin ledergruppe, og alle sine ledere på alle nivåer, og deres ledergrupper. Helsetjenesten blir ikke bedre av at kun faget lever sitt eget liv, med «faglige ledere» løsrevet fra ansvaret for folk og penger. Det må være ledelse midt i der det skjer, med alle elementer og alt det ansvaret det innebærer, ikke bare fag, men også fag, enten man er seksjonsleder, avdelingsleder, klinikkleder eller administrerende direktør for et helt helseforetak.
(2) https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1048984321000989
(4) https://www.theatlantic.com/ideas/archive/2024/04/boeing-corporate-america-manufacturing/678137/
(5) https://www.nrk.no/ytring/de-nye-syndebukkene-1.17639358