Kreft og sosial ulikhet i Norge
Forekomst og utfall av kreft varierer mellom norske kommuner med ulik utdanning.
Annonse kun for helsepersonell
En norsk studie viste at både forekomst og utfall av kreft varierer mellom bydeler i Oslo med ulikt utdanningsnivå (1). Områder med høy utdanning hadde høyere forekomst av brystkreft, føflekkreft og prostatakreft, mens lungekreft forekom oftere i bydeler med lavere utdanningsnivå. I disse områdene ble kreft også diagnostisert på et senere stadium, og femårs overlevelse var generelt lavere.
Funnene tyder på at både tidlig oppdagelse og overlevelse kan påvirkes av utdanningsnivå. Det var imidlertid usikkert om dette mønsteret gjelder for hele landet, eller om det er særskilt for Oslo.
Det er grunn til å spørre om helsetjenesten selv kan bidra til å forebygge – eller forsterke – sosiale ulikheter i helse
I denne studien gjennomførte vi derfor en tilsvarende undersøkelse på nasjonalt nivå (2). Alle norske kommuner ble delt inn i tre grupper basert på andelen av befolkningen med mer enn fire års høyere utdanning. Deretter undersøke vi kreftinsidens, stadium ved diagnosetidspunkt og overlevelse i perioden 2014–2023. Analysen omfattet de fem vanligste kreftformene i Norge: brystkreft, prostatakreft, tykktarmskreft, lungekreft og melanom.
Hva fant vi?
Studien omfattet 191 213 krefttilfeller. Som i Oslo, så vi at brystkreft og føflekkreft hadde høyest forekomst i kommuner med høyere utdanningsnivå. I motsetning til
Oslo gjaldt dette imidlertid ikke for prostatakreft. Fordelingen av sykdomsstadium og overlevelse fulgte et lignende mønster som i hovedstaden: Kommuner med lavere utdanningsnivå hadde flere pasienter diagnostisert med fjernmetastaser, og lavere overlevelsesrater for alle krefttypene. Etter justering for alder, kjønn, urban/rural bosetting og sykdomsstadium var det kun brystkreft som viste en signifikant sammenheng mellom utdanningsnivå og overlevelse (2).
Annonse kun for helsepersonell
Hva betyr det?
Verken i Oslo eller i landet som helhet var forskjellene mellom kommunene store. Resultatene var imidlertid konsistente over tid, og hvert observasjonstidspunkt viste det samme mønsteret. Dette indikerer at sosiale faktorer kan påvirke både insidens og utfall av kreft, noe også flere andre studier har vist (3-8).
Sosial bakgrunn påvirker både helsekompetanse og evnen til å bruke helsetjenestene på en hensiktsmessig måte. Utdanning, arbeid og inntekt er sentrale årsaker til sosial ulikhet i helse, men også faktorer som lange avstander, kulturelle forskjeller og språklige barrierer kan bidra til ulik tilgang til helsehjelp. I tillegg er det grunn til å spørre om helsetjenesten selv kan bidra til å forebygge – eller forsterke – sosiale ulikheter i helse.
Vi vet fortsatt lite om hvilke tiltak som faktisk reduserer ulikhet, og det er viktig å forstå bedre hvordan disse faktorene virker sammen og hvordan helseulikheter kan reduseres i Norge.
Litteratur
1. Al Rammahy A. Kreft og sosial ulikhet i Oslo. Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144. doi: 10.4045/tidsskr.24.0077
2. Al-Shather K, Nilssen Y, Larsen IK et al. Educational differences in cancer incidence, stage at time of diagnosis, and survival in Norway. Res Health Serv Reg 2025; 4: 15. https://doi.org/10.1007/s43999-025-00075-z
3. Larsen IK, Myklebust T, Babigumira R et al. Education, income and risk of cancer: results from a Norwegian registry-based study. Acta Oncol 2020; 59: 1300–7. https://doi.org/10.1080/0284186x.2020.1817548
Annonse kun for helsepersonell
4. Mihor A, Tomsic S, Zagar T et al. Socioeconomic inequalities in cancer incidence in europe: a comprehensive review of population-based epidemiological studies. Radiol Oncol 2020; 54: 1–13. https://doi.org/10.2478/raon-2020-0008
5. Pizzato M, Martinsen JI, Heikkinen S et al. Socioeconomic status and risk of lung cancer by histological subtype in the nordic countries. Cancer Med 2022; 11: 1850–9. https://doi.org/10.1002/cam4.4548
6. Nilssen Y, Eriksen MT, Guren MG et al. Factors associated with emergency-onset diagnosis, time to treatment and type of treatment in colorectal cancer patients in Norway. BMC Cancer 2021; 21: 757. https://doi.org/10.1186/s12885-021-08415-1
7. Nilssen Y, Brustugun OT, Møller B. Factors associated with emergency-related diagnosis, time to treatment and type of treatment in 5713 lung cancer patients. Eur J Public Health 2021; 31: 967–74. https://doi.org/10.1093/eurpub/ckab071
8. Nilssen Y, Strand TE, Fjellbirkeland L et al. Lung cancer treatment is influenced by income, education, age and place of residence in a country with universal health coverage. Int J Cancer 2016; 138: 1350–60. https://doi.org/10.1002/ijc.29875
