Klare og konkrete mål frigjør ressurser i spesialisthelsetjenesten
Uten organisert og regelmessig oppfølging fra spesialist og ledere på ulike nivåer så uteblir de forventede resultatene i pakkeforløp for psykisk helse og rus.
I DM 4/2019 ble vår artikkel «Fra beste praksis til pakkeforløp» publisert. Her konkluderte vi med at flere år med målrettede og strukturerte behandlingsplaner ville underlette implementeringen av pakkeforløp.
Pakkeforløp for psykisk helse og rus ble innført 2019. Hensikten var å gi pasienter og pårørende et forutsigbart behandlingsforløp med krav om behandlingsplan og evaluering.
MEDVIRKNING. Sintef Digital har på oppdrag av Helsedirektoratet skrevet rapporter som evaluerer pakkeforløp for psykisk helse og rus. En rapport fra 2021 fokuserer på pasientenes opplevelse og synspunkter. Konklusjonen var at de færreste visste at de hadde en behandlingsplan og nesten ingen hadde følelsen av at de hadde medvirket til en slik plan.
Vi har gjennom halvårige revisjoner av behandlingsplaner erfart hvor viktig det er å diskutere oss fram til mål sammen med pasientene. Vi har gjennomgått ca. 1000 journaler. Uten at vi har gått forskningsmessig til verks så er det ganske tydelig at de pasienter som har klare/konkrete mål i sin behandling har kortere behandlingsforløp enn de med uklare mål. Det gjelder uavhengig av hoveddiagnose.
KONKRETE MÅL. Ut fra revisjoner av behandlingsplaner vurderer vi at man kunne frigjøre mye ressurser ved å fokusere mer på konkrete mål, mål som må handle om hvilke endringer i sin hverdagsfungering vedkommende er opptatt av. Det må være relativt lett å vurdere om man har nådd, eller er i ferd med å nå målene. Ved å ha denne målsetningsdiskusjonen i starten av behandlingsserier og jevnlige evalueringspunkt, blir det mye lettere å avslutte på en god måte.
Gjennom mange år i poliklinisk virksomhet har det fremkommet motstand mot å konkretisere behandlingsmål, ikke fra pasientene, men fra behandlere og ledere. Det er vår erfaring at behandlere synes det er vanskelig å konkretisere/operasjonalisere mål som gir mening i hverdagen til pasientene.
OPPFØLGING. Vår erfaring er at konkrete hverdagsmål gjør «jobben» lettere og mer meningsfull for både behandler og pasient, man vet hvor man skal og hvordan man konkret kan se om man er på riktig vei.
Den beste måten er å bruke anerkjente standardiserte kartleggingsskjema og atferdsmål fra hverdagen.
Vi konkluderer fortsatt med at uten organisert og regelmessig oppfølging fra spesialist og ledere på ulike nivåer så uteblir de forventede resultatene mht. pakkeforløp for psykisk helse og rus.
Vi mener at det nå er på tide at myndigheten ser oss i kortene på hvordan vi faktisk jobber i det daglige ved klinikkene, hva som er innholdet i behandlingsplanene. Vi opplever at det blir en for ensidig fokusering på mangel på ressurser.
Ingen oppgitte interessekonflikter
