Mangelsykdom i pårørendearbeidet

Nedslående funn i rapporten «Pårørende sikrer trygg behandling» viser dessverre det vi allerede vet:

• Manglende kontaktperson.
• Manglende rutiner for å innhente opplysninger fra foreldre som får syke barn innlagt.
• Manglende deling av informasjon på tvers av etater eller dialog med foreldre for personer under tvunget psykisk helsevern.
• Mangelfull involvering av pårørende frem mot diagnose og behandling.
• Mangelfull innhenting av informasjon for svært syke personer uten samtykkekompetanse og innsikt i egen helse.
• Mangelfull oppfølging av pårørende etterpå - når det verste har skjedd.

Og over det hele en taushetsplikt brukt som et skjold, ikke en mulighet.

Klar diagnose

Diagnosen i rapporten fra UKOM er klar: Kronisk manglende pårørendeinvolvering.

Funnene er på ingen måte overraskende. Det som fremkommer stemmer med tilbakemeldinger fra pårørende. Det stemmer med hva forskningen viser, og det stemmer med hva de nasjonale pårørendeundersøkelsene forteller oss. Denne kunnskapen har vi vært kjent med i mange år.

Mer skremmende er det at nasjonale data og forskningen er fra hverdagene og alt som skjer før noe alvorlig skjer. Alle manglene er hverdagen i systemet. Det er ikke gode nok systemer for å ivareta pårørende verken i de gode eller de onde dagene.

Derfor må noen nå få et ansvar.

Tilfeldig plassering av ansvar

Rapporten bør benyttes for å lære av svakhetene slik at pasientsikkerheten blir styrket. Som det fremkommer blir pårørende verken involvert før, under og etter en alvorlig hendelse. Det er rett og slett for dårlig og kan ikke fortsette på denne måten

Nå må man plassere et faglig ansvar for pårørende på ledelsesnivå i et HF og i en kommune. I dag er det tilfeldig hvem som skal sørge for gode rutiner, prosedyrer og ivaretagelse av pårørende. Veiledere, forskrifter, planer og reformer har ingen mottager og dermed ingen som kan implementere dette inn i systemet og inn i rutinene. Ingen har et ansvar for strukturen så pårørendes informasjon og involvering blir en del av total pasientsikkerhet. Dette må sitte i systemet, i veggene og i grunnkompetansen til de enkelte som møter pasienter og pårørende i ulike kanaler.

Pårørende i fremtidens helsetjeneste

Med mer hospital@home og alt som skal skje hjemme blir dette enda viktigere i fremtiden. Pasienter skal raskt ut og hjem hvor pårørende er der 24/7 og fagfolk er de som kommer innom. Det blir en motsatt situasjon fra i dag.

Et helsevesen som mangler struktur og systemer for godt systematisk arbeid med pårørende når noen legges inn, vil i økende grad sende pasienter ut til de samme pårørende i deres hjem.

Hvordan skal vi stole på at de pårørende dette gjelder blir ivaretatt på en systematisk og god måte, når vi har utfordringer med det motsatt vei i dag? Hvem skal ha et ansvar for det?

Vår oppfordring til statsråden er klar: Tiden er overmoden til å plassere et ansvar for systematisk pårørendearbeid til topps i ledelsen i HF og i kommunene. Det vil vise at man tar pårørende på alvor og ikke for gitt, og gjør alt for godt samarbeid i hverdagene og for å sikre at alvorlige hendelser ikke skjer igjen.

Ingen oppgitte interessekonflikter