Et klimaløft er et ventetidsløft

I 2021 ble det vedtatt mål for spesialisthelsetjenesten om å redusere egne utslipp med 40 prosent innen 2030, og klimanøytralitet innen 2045. Dersom Arbeiderpartiet mener alvor med klimamålene i helsesektoren, må dette gjenspeiles i partiets partiprogram og i helseminister Vestres retorikk.

Helsesektoren står overfor flere store utfordringer. Med klimakrisen som bakteppe er det ventet betydelige helsemessige konsekvenser i årene som kommer. Hetebølger og luftforurensning vil føre til økt sykdomsbyrde og økt antall dødsfall, tørke og flom vil føre til avlingssvikt og matmangel, mens økte temperaturer vil medvirke til økt forekomst av noen infeksjonssykdommer. De store forbedringene i global helse som er oppnådd det siste århundret vil undergraves av klimaendringene, dersom ikke økt innsats globalt reduserer utslippene (1).

Samtidig er det anslått at helsetjenestene står for minst 4-5 prosent av Norges totale klimagassutslipp (2). En del av utslippene er nødvendige, men en god andel kan kuttes, deriblant innen energibruk, produksjon og innkjøp av varer, transport, legemidler, engangsutstyr og avfallshåndtering. Satt på spissen kan hjelpen som helsepersonell yter, føre til økt sykdomsbyrde hos dem som helsepersonell ønsker å hjelpe. Det er derfor ingen tvil om at helsesektoren må være med i innsatsen for å nå de nasjonale klimamålene.

Klima blir knapt nevnt

Samtidig som klimakrisens ringvirkninger blir mer og mer fremtredende, sliter sykehus og primærhelsetjenesten med overarbeidede ansatte og overfylte ventelister. Det er sjelden vi hører Vestre snakke om noe annet enn ventetidsløftet. I helsetalen hans fra januar (3) var temaet «klima og helse» knapt nevnt.

Faktum er at tiltak som vil bidra til å redusere utslipp i helsevesenet - for eksempel mer forebyggende helsearbeid, redusert overdiagnostikk og overbehandling, mer energieffektiv infrastruktur samt mindre reisevirksomhet - også vil kunne avlaste presset på helsetjenestene og redusere ventetider (2). Overgang fra fossile til fornybare energikilder vil gi renere luft. Insentiver for mer fysisk aktivitet i hverdagen, som gang- og sykkelveier, samt promotering av kosthold i tråd med kostholdsrådene, vil utvilsomt gi helsegevinster i tillegg til å kutte klimagassutslipp. En friskere befolkning vil være mer robust i møte med klimaendringene, og ha redusert behov for helsehjelp med tilhørende bruk av medisinsk utstyr og medisiner (4). Ifølge Verdens helseorganisasjon vil helsegevinstene av klimahandling langt overgå de økonomiske kostnadene (5).

Flere deler av helsesektoren er allerede i gang med strukturert kartlegging og utslippsreduksjon, men mye arbeid gjenstår. Ifølge Spesialisthelsetjenestens klimaregnskap for 2024, sank de totale klimagassutslippene med knapt 11 prosent i perioden 2019-2024 (6). Skal man nå målene om utslippsreduksjon innen 2030, må man altså de neste fem årene kutte nesten 30 prosent. Samtidig vet vi at utfordringene i kommunehelsetjenestene er minst like store, og der foreligger det verken pålitelige utslippsregnskap eller mål for helserelaterte utslippskutt (7).

Skuffende lite i partiprogrammene

Helsepersonell som ønsker å bidra i klimaarbeidet, trenger insentiver og konkrete, forpliktende anbefalinger fra høyere hold om hvordan dette skal gjøres. Mangelen på sådan er påfallende i programmene til de største partiene, hvor det er skuffende lite å finne om klimatiltak og forpliktelser rettet mot helsesektoren. Arbeiderpartiets program for 2026-2029 tar til orde for sektoroverskridende klimakutt, og omtaler en rekke sektorer, delvis ganske detaljert, men nevner knapt helsesektoren. Selv de partiene med mest klimaengasjement i partiprogrammet, har overraskende lite konkrete tiltak innenfor temaene klima og helse. Kan det skyldes manglende kunnskap blant beslutningstakere, eller en oppfatning av at dette blir ordnet opp innenfor fagfeltet selv?

Vi mener klimaarbeidet som helsesektoren allerede er i gang med (6), må løftes frem gjennom omtale og målsetting i partiprogrammene. Vi kan ikke tillate oss å sette vår tids største helsetrussel i skyggen (8). På veien mot et grønnere og mer helsefremmende samfunn, må helsesektoren selv henge med i svingene. Til høsten er det stortingsvalg, og vi forventer at Vestre, og alle fremtidige etterfølgere, går foran med å få klima- og naturfokuset dypt forankret i partiprogrammene og i Helse- og omsorgsdepartementets arbeid. Det skylder de alle pasientene som venter. Et klimaløft er også et ventetidsløft.

Ingen oppgitte interessekonflikter

1. https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/climate-change-and-health
2. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/veikart-mot-en-baerekraftig-lavutslipps-og-klimatilpasset-helse-og-omsorgstjeneste/veikart-mot-en-baerekraftig-lavutslipps-og-klimatilpasset-helse-og-omsorgstjeneste
3. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/helse-og-omsorgsminister-vestres-helsetale-for-2025/id3083770/
4. https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/folkehelseprofilene-for-fylker-kommuner-og-bydeler-2025-er-publisert
5. https://www.who.int/news/item/05-12-2018-health-benefits-far-outweigh-the-costs-of-meeting-climate-change-goals
6. https://app.powerbi.com/view?r=eyJrIjoiYTM1ZTNhNzUtNmVjNC00MjRmLTg5NzktYjUwM2UyYTRiNDBhIiwidCI6IjdmOGU0Y2YwLTcxZmItNDg5Yy1hMzM2LTNmOTI1MmE2MzkwOCIsImMiOjh9
7. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/klimagassutslipp-fra-helse-og-omsorgssektoren/sammendrag
8. https://www.thelancet.com/countdown-health-climate