Samhandlingsreformen var en dokumentert fiasko. Nå får vi de samme løftene om igjen

Da Vestre holdt Helsetalen 2026, lovet han kortere ventetider, bedre arbeidshverdag for helsepersonell og en friskere befolkning innen 2030. Akkurat det samme lovet Samhandlingsreformen i 2009: Ingen skulle bli «kasteballer» mellom kommuner og sykehus, pasientforløp skulle være styrende, og veksten i legetjenester skulle komme i kommunene.

Det mest urovekkende er at Vestre og regjeringen later som om Samhandlingsreformen aldri skjedde. Ingen analyse av hva som gikk galt. Ingen læring. Bare nye visjoner uten forankring i virkeligheten.

Fire løfter som feilet – og nå gjentas

Fastlegene (2009-2024):  Veksten skulle komme i kommunene. Resultatet? Over 180 000 nordmenn står uten fastlege. Andelen kommuner uten ledige listeplasser har eksplodert fra 11 til 33 prosent. Fra 2020 til 2022 fikk ordningen kun 88 flere fastleger – langt under behovet. Vestres løfte 2026? «Helsepersonellplan» – uten konkrete tall eller tidslinjer.

Reinnleggelser (2009-2022): Samhandlingsreformen brukte Søbstad-prosjektet som sitt store suksesseksempel, der kommunal etterbehandling hadde halvert reinnleggelsesraten fra 35,7 prosent til 19,4 prosent. Dette skulle bli modellen for hele landet. Men det motsatte skjedde. Reinnleggelsesraten for eldre økte fra 15,2 prosent (2015) til 16,9 prosent (2019), og videre til 21,7 prosent (2022) for alle utskrivningsklare pasienter. Ti år etter reformens implementering er problemet verre, ikke bedre. Søbstad-suksessen ble aldri replikert nasjonalt.

IKT-infrastruktur (2009-2026): Nasjonal kjernejournal skulle etableres. 17 år senere har Norge fortsatt ikke felles journal-IT. DIPS Arena og Helseplattformen (Epic) fungerer dårlig sammen. Helseplattformen har vært preget av bekymringsmeldinger, feil, avvik og brudd på pasientsikkerheten. Ni av ti leger mener pasientsikkerheten er truet. Kostnaden har eksplodert fra 3,7 til over 5,1 milliarder kroner – 1,4 milliarder mer enn planlagt. 15 kommuner mangler fortsatt kjernejournal.

Sykehjemsplasser – 20 år med løftebrudd: Dette er det mest oppsiktsvekkende eksemplet på gjentatte løfter uten handling. Stoltenberg lovet 12.000 nye sykehjemsplasser i perioden 2008-2015, med «full sykehjemsdekning i 2015». Tall fra SSB viser at det ble bygget 2.340 heldøgns omsorgsplasser – mindre enn én femtedel av løftet.

Støre lovet 1.500 sykehjemsplasser i 2024. Men Støre-regjeringen fjernet allerede i 2022 investeringstilskudd til bygging av sykehjemsplasser. Resultatet i 2024? Antallet plasser sank med 31 – et negativt resultat. Vestres løfte 2026? 18.000 plasser innen 2035 – etter å ha kuttet finansieringen.

Status: Lovet 12.000, bygde 2.340. Lovet 1.500, fikk minus 31. Lover nå 18.000.

Regjeringens eget ansvar – fire år med forverring

Arbeiderpartiet har sittet i regjering siden 2021. I denne perioden har:

• Fastlegekrisen forverret seg (180 000 uten fastlege)
• Utskrivningsklare pasienter økt med 14 prosent (94 000 pasienter i 2022)
• Helseplattformen kostet 1,4 milliarder mer enn planlagt
• Sykehus havnet i gjeldskrise med nedbemanninger
• Antall sykehjemsplasser gått ned med 31 i 2024
• Mangelen på helsepersonell øker

Helsetilsynet advarer om at antallet utskrivningsklare pasienter utgjør en risiko for pasientsikkerheten, særlig for skrøpelige eldre. Men i stedet for handling får vi nye utvalg som skal «tenke utenfor boksen» og sette mål «før sommeren». For sent. For uforpliktende. For lite.

Kommunene forbigås – igjen

Over 100 helseledere i kommuner over hele landet advarer i et kraftig opprop om at kommunenes perspektiver forbigås i reformarbeidet. De skriver: «Det er bekymringsfullt at kommunesektorens perspektiver framstår svakt representert i arbeidet så langt. Skal vi lykkes med å utvikle en helhetlig helsetjeneste for framtiden, må kommunene slippes inn på styringsrommet. Ikke som høringsinstans på slutten, men som reelle medspillere.»

Dette er presist den samme feilen som i 2009. Samhandlingsreformen ble utviklet ovenfra, uten tilstrekkelig involvering av kommunene som skulle implementere den. Kommunene fikk ansvar uten ressurser. Nå gjentar regjeringen samme feil.

Hva fungerte egentlig?

Av åtte hovedløfter i Samhandlingsreformen fungerte ett: Øyeblikkelig hjelp døgnenheter (ØHD) i kommunene er etablert. Ett av åtte. Riksrevisjonen konkluderte i 2023 at «sentrale forutsetninger for å nå målene i samhandlingsreformen, som bedre ressursutnyttelse og bedre kvalitet på tjenestene, ikke var på plass».

Fem krav til regjeringen

«Vår helse 2030» mangler konkrete mål, tidslinjer, kostnadsberegninger og ansvarliggjøring. Før vi tror på nye løfter, krever vi svar:

1. Hva gjorde dere feil? Gi oss en analyse – ikke bare av 2009-reformen, men også av regjeringstiden 2021-2025. Hvorfor har situasjonen forverret seg?

2. Hvor er pengene? Hva er totalkostnaden for «Vår helse 2030», og hvordan finansieres den? Helseplattformen skulle koste 3,7 milliarder, nå er vi over 5,1 milliarder. Stoltenberg lovet 12.000 sykehjemsplasser, dere kuttet tilskuddene. Hva er regningen denne gangen?

3. Konkrete tall og tidslinjer: Hvor mange flere fastleger, sykepleiere og helsefagarbeidere, og når? Hvor mange nye sykehjemsplasser, og når? Ikke gjenta Stoltenbergs 12.000-fiasko. Hvilke konkrete tiltak iverksettes i 2026?

4. Reell involvering av kommunene: Over 100 helseledere advarer om at kommunene blir forbigått. Hvordan sikrer dere at kommunene er reelle medspillere – ikke bare høringsinstans

5. Hvem holdes ansvarlig? Hvem tar ansvar hvis «Vår helse 2030» feiler som Samhandlingsreformen?

Konklusjon: Slutt på visjoner uten konsekvenser

Det skorter ikke på visjoner i norsk helsepolitikk. Det skorter på læring av egne feil, realistiske planer med konkret finansiering, politisk mot til vanskelige prioriteringer, og ansvarliggjøring når løfter brytes.

Pasienter og helsepersonell fortjener ærlige svar om hvorfor Samhandlingsreformen feilet, hvorfor Stoltenbergs 12.000 sykehjemsplasser ble 2.340, hvorfor regjeringens egen periode har forverret situasjonen, og konkrete planer for hvordan «Vår helse 2030» skal bli annerledes.Inntil da er «Vår helse 2030» bare samme sang, tredje vers. Og vi har hørt den før.