Lederansvar i helsetjenesten: Når går det fra krevende til straffbart?

Helseledere står i et krysspress mellom pasientsikkerhet og knapphet på kompetanse. Flere tilsynssaker viser at kirurger uten godkjent spesialisering har utført kompliserte operasjoner – ofte ved mindre sykehus med rekrutteringsutfordringer. Dette reiser et vanskelig spørsmål: Kan ledere i helseforetak holdes strafferettslig ansvarlige dersom ansatte mangler nødvendige kvalifikasjoner, og ledelsen likevel godkjenner en praksis som kan sette pasientsikkerheten i fare?

Krav til forsvarlig organisering av helseforetak

Driften av norske helseforetak er underlagt et strengt og detaljert lovverk. Helseforetaksloven pålegger styret og daglig leder et tydelig ansvar for at foretaket er tilfredsstillende organisert. Styret har det overordnede ansvaret, mens daglig leder har ansvar for den løpende driften. Organiseringen må sikre at kravene i spesialisthelsetjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven og helsepersonelloven kan oppfylles.

Lederansvaret innebærer blant annet å sørge for at det er kvalifisert personell på vakt- å la pasienter opereres av leger uten nødvendige kvalifikasjoner innebærer høy risiko og kan bare forsvares i akutte situasjoner der liv står i fare. Dersom nødvendig kompetanse ikke er tilgjengelig, bør behandlingen utsettes, pasienten overføres – eller tilbudet avvikles.

Et sentralt kjennetegn ved helseforetak er at mange ansatte er underlagt helsepersonellovens krav til faglig forsvarlighet. Foretaket må derfor organiseres slik at disse standardene etterleves, og slik at ledere på ulike nivåer kan ivareta sitt ansvar for å sikre forsvarlig pasientbehandling og drift.

For helseledere handler forsvarlighetskravet kort sagt om å balansere lovpålagte krav, pasientsikkerhet og organisatoriske realiteter slik at befolkningen får en trygg og effektiv helsetjeneste.

Ingen regler om straffansvar i helseforetaksloven

Helseforetaksloven har ikke regler om straffansvar for ledelsen, i motsetning til for eksempel aksjeloven. Eventuelt straffansvar må derfor vurderes etter andre lover. Spørsmålet er dermed om straffeloven hjemler et ansvar for systemsvikt i helseforetak. Terskelen for straff er høy, og rettspraksis viser at slike saker er sjeldne. Muligheten er likevel reell.

Grunnvilkår for straff

For å kunne straffes må det være hjemmel i lov. Straff kan ilegges både for handlinger og for unnlatelser – for eksempel å unnlate å etablere tilstrekkelige systemer for å forebygge skade. Også medvirkning til straffbare handlinger eller unnlatelser, for eksempel gjennom systemsvikt, omfattes.

Videre kreves det skyld for å kunne idømme straff. Vanligvis må det foreligge forsett, men ved betydelig skade eller død kan også uaktsomhet være tilstrekkelig. Ledere i helseforetak kan altså holdes personlig ansvarlige etter de alminnelige reglene i straffeloven, selv om helseforetaksloven ikke har egne straffebestemmelser.

I praksis oppstår dette hvis ledelsens vurdering av bemanning og pasientflyt ikke er forsvarlig. Hvis systemene ikke sikrer at vaktplanen kan fylles med kvalifisert personell, eller pasienter ikke kan overføres, kan dette anses som uforsvarlig unnlatelse, og dermed knyttes til lederens personlige ansvar.

Hva er uaktsom medvirkning til noens død eller betydelig kroppsskade?

Uaktsom medvirkning til noens død eller betydelig kroppsskade vurderes ut fra om den ansvarlige har handlet i strid med kravet til forsvarlighet, og om det faktisk fantes muligheter til å hindre skaden. Vurderingen tar hensyn til både lederens rolle, kunnskap og de konkrete omstendighetene.

Ethvert brudd på kravet til forsvarlig organisering er ikke straffbart. For at systemsvikt skal kunne medføre straffansvar for ledelsen, må det foreligge et markant avvik fra det forsvarlige, og det må kunne påvises at lederen hadde reelle handlingsalternativer for å avverge skade.

Straffansvar vurderes individuelt. Det avgjørende er hvilken kunnskap den enkelte hadde eller burde ha hatt om kritikkverdige forhold, hvordan dette ble håndtert, og hvilke tiltak som faktisk ble iverksatt. Det må også vurderes hvor lang tid det gikk fra ledelsen fikk eller burde fått kunnskap, til skaden inntraff, og hvilke reelle muligheter som forelå for å gripe inn. Straff vil derfor bare unntaksvis være aktuelt.

Mulige konsekvenser

Personlig ansvar for uaktsom forvoldelse av død eller betydelig skade kan gi fengsel inntil tre år, men straffes oftest med betinget dom eller bøter. I tillegg kan tilsynsmyndighetene ilegge administrative reaksjoner, som advarsel eller tap av autorisasjon.

Straff for systemsvikt er sjelden, men brukes i de grove tilfellene som setter pasientsikkerhet og tillit på spill. For helseledere betyr det at ansvaret ikke bare handler om å få driften til å gå rundt, men også om å sikre at systemene tåler presset.

At det finnes en grense mellom det som er krevende og straffbar unnlatelse er derfor et viktig virkemiddel for å sikre tillit til helsetjenesten.

Ingen oppgitte interessekonflikter