Både Rødt og Aleris støtter forslaget om å utrede godkjenningsordning for private helsetjenester
Aleris-direktøren synes det er klokt å utrede en godkjenningsordning. – Det er helt legitimt at det reintroduseres, sier Anita Tunold. Rødts Seher Aydar mener utvalget kommer med en tydelig beskjed til regjeringen. – Nå håper vi regjeringen støtter forslaget.
Sykehusutvalget mener en godkjenningsordning for privatfinansierte helsetjenester kan bidra til å begrense private aktørers etterspørsel etter helsepersonell.
– Utvalget er, som mange andre, bekymret for at vi blir flere som får behov for helsehjelp og færre som kan gi den, sa, Jon Magnussen, leder for utvalget, under sin presentasjon mandag.
Leder av Sykehusutvalget, Jon Magnussen, pekte på at løsningen på helsepersonellmangelen er å sikre og sørge for at de som utdanner seg innen helse, har lyst til å jobbe i den offentlige tjenesten, og bli der.
- Hvis det blir tilfellet, er det ikke sikkert det er behov for regulering av private sykehus. Men det krever ressurser, stabile og forutsigbare ressurser. Vi må bygge sykehus som er store nok, innredet godt nok slik at ressurser kan bli godt utnyttet.
Sykehusutvalget viser i rapporten «Fellesskapets sykehus. Styring, finansiering, samhandling og ledelse», som ble overlevert til helseminister Ingvild Kjerkol mandag, til Helsepersonellkommisjonen og deres rapport hvor de skriver at økt etterspørsel etter privatfinansierte, lavt prioriterte helse- og omsorgstjenester, vil kunne trekke personell fra offentlige til private tjenesteytere, og gi et økt samlet behov for personell.
Sykehusutvalget skriver i sin rapport at:
«Hvis det samlet sett er mangel på personell, kan en slik utvikling føre til at en offentlig finansierte og prioriterte tjenester ikke kan tilbys i ønsket omfang. Det kan føre til økte sosiale forskjeller i tilgangen til helse- og omsorgstjenester og utfordre velferdsstatens felles helse- og omsorgstjeneste.»
Utvalget viser videre til at helsepersonell må oppleve trivsel, mulighet for faglig utvikling og kompetanseutvikling, i tillegg til akseptabel arbeidsbelastning, slik at tjenesten er en attraktiv arbeidsplass, slik Helsepersonellkommisjonen skrev i sin rapport.
- Dette utvalget foreslår at det i tillegg utredes om en form for godkjenningsordning bør gjelde for etablering av privatfinansierte helsetjenester. Dette vil kunne bidra til å begrense private aktørers etterspørsel etter helsepersonell, skriver Sykehusutvalget.
Utvalget skriver at en slik ordning imidlertid reiser flere prinsipielle spørsmål, blant annet om den frie retten til å etablere seg i en annen EØS-stat.
- Ikke realistisk å bemanne seg ut av utfordringene
Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris, sier til Dagens Medisin at hun støtter en slik utredning.
- Jeg støtter utredning av godkjenningsordning lik den vi hadde tidligere, en konsesjonsordning der leverandør må dokumentere kvalitet i form av lokalenes utforming, utstyr, bemanningens kompetanse, rutiner for pasientsikkerhet og mer. Det er helt legitimt at det reintroduseres, og jeg synes det er klokt å utrede dette.
Tunold sier hun imidlertid er overrasket over fokuset på helsepersonell i det private.
- Dette er en liten del av helsepersonellet i Norge. Dette er med andre ord ikke den viktigste utfordringen til helsetjenesten. Norge har verdens beste helsepersonelldekning, og det er ikke realistisk å bemanne seg ut av utfordringene helsetjenesten står i, sier Tunold på telefon fra Bodø, hvor Aleris i disse dager åpner nytt sykehus.
Aleris-direktøren mener snarer at spørsmålet er hvordan man bruker helsepersonellet.
- Det er her fokuset vårt må ligge, og vi må gjøre det attraktivt for folk å velge og bli i helsetjenesten.
Direktøren sier hun må ta forbehold og sier hun ikke har rukket å lese selve rapporten, men Dagens Medisins dekning av den.
- Det refereres til bekymring over manglende produktivitetsvekst i sykehusene. Helsepersonellkommisjonen sier også vi må gjøre mer, med mindre. Skal vi følge logikken til begge utvalgene, bør det dermed være et argument for å åpne for økt bruk av private aktører.
- Vi har vist at vi er effektive på våre fagområder med en strømlinjeformet logistikk. Jeg mener vi bør diskutere en oppgavedeling mellom det offentlige og private aktører, der de offentlige sykehusene gjør det de er best på – og vi private gjør det vi er best på. Slik får vi mest mulig ut av våre felles midler.
– Et viktig signal og en tydelig beskjed til regjeringen
Seher Aydar var en av tre Stortingsrepresentanter fra Rødt som nylig foreslo å innføre etableringsregulering av private sykehus. Hun mener det at Sykehusutvalget foreslår å utrede en form for godkjenningsordning for privatfinansierte helsetjenester, er et viktig signal.
– Det er en tydelig beskjed til regjeringen. Nå håper vi at den støtter forslaget, sier Aydar til Dagens Medisin.
Hun viser til at utvalget også peker på at hvis private aktører, økt etterspørsel etter privatfinansierte, lavt prioriterte helse- og omsorgstjenester fører til mangel på personell samlet sett, kan det føre til at offentlig finansierte og prioriterte tjenester ikke kan tilbys i ønsket omfang.
– Det kan dermed føre til økte sosiale forskjeller. Det er nettopp det vi er bekymret for; et todelt helsevesen. Rødt mener vi må ta kontroll over utviklingen. Vi ønsker å stanse fri etablering. Hver gang noen private vil etablere seg, bør det være en vurdering av om det går ut over samfunnssikkerheten.
Aydar understreker at hun og Rødt ikke mener at etableringsregulering løser utfordringen med mangel på helsepersonell.
– Den løses ved bedre arbeidsbetingelser. Men alt henger sammen. Forsvinner helsepersonell til det private blir de som er igjen i det offentlige mer presset, og i tillegg blir det størrelsen på lommeboken som bestemmer om man får helsehjelp eller ikke.
– Hva sier du til Tunold som mener dette er feil fokus fordi det kun er en liten andel av helsepersonell som jobber i det private, at de private er effektive på sine områder og at Norge har verdens beste helsepersonelldekning?
– Private aktører er opptatt av å tjene penger. Det er viktig å huske på. Tunold og Aleris viser til at de har under én prosent av alle legene i landet. Man må huske på at én prosent av legene er mange leger. Det vises til at de ikke sysselsetter mye helsepersonell, men at de kan være viktig bidragsytere. Det blir feil. Jeg mener Sykehusutvalget og Helsepersonellkommisjonen er mer troverdige: fri etablering av private aktører kan føre til en mangel på personell i det offentlige.
– Man kan vise til verdens beste helsepersonelldekning, men realiteten er at det er krise og mangel på helsepersonell.
Ønsker ikke kommersielle aktører i velferden
Stortingsrepresentanten ser ikke oppgavedeling mellom
private aktører og det offentlige som en del av løsningen på fremtidens
utfordringer i helsevesenet.
– Jeg er ikke mot oppgavedeling i seg selv, jeg er for det når det gjelder ideelle sykehus. Men kommersielle aktører har ett formål: fortjeneste. De vil tilby behandlinger de kan tjene penger på, men som det ikke nødvendigvis er behov for. Jeg mener nettopp det står i veien for å tilliten.
– Rødt ønsker ikke at det skal finnes kommersielle aktører i velferden, helsetjenester er ikke som andre tjenester.
